Å forstå og forklare en reformidè sin skjebne

Abstract

Problemstillingen som reises i denne studien er hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for å få til en enhetlig og lik straffesaksbehandling i alle landets politidistrikter. Det en ønsker svar på er om Nærpolitireformen er «fasiten» som skal løse alle de forventninger samfunnet og andre aktører stiller til etaten. For å besvare forskningspørsmålet har jeg søkt til ulike organisasjonsteoretiske perspektiver som alle gir ulike beskrivelser og forklaringer på virkningsmekanismene i en organisasjon. I institusjonell teori rettes fokus mot struktur og hirarkisk ledelse. I instrumentell teori vil forhold som kultur, normer og verdier være i fokus, mens en i ny-institusjonell teori forskningen opptatt av de forventninger og forpliktelser omgivelsene har til organisasjonen. I det siste teoretiske perspektivet er en opptatt av å se organisasjonen ut i fra et komplekst samspill mellom planlagte strategier, kulturelle bindinger og ulike former for indre og ytre press. I dette perspektiver er det og interesse for å se på hvordan organisasjoner oversetter, omformer og lager tilpassede varianter av nye reformidèer. De over nevnte teorier er brukt som forklaringsgrunnlag i min analyse av empirien. Sentralt i studien står forholdet mellom organisasjonsstruktur, kultur, verdier og normer. Men og forholdet til hvordan politidistriktene har tilpasset reformen til sin organisasjon er av interesse for forskningspørsmålet. Konklusjonen i studien viser at Nærpolitireformen som reformide, på selvstendig grunnlag ikke har svar på alle de utfordringer politidistriktene vil møte gjennom implementeringsprosessene. Nærpolitireformen vil i så måte måtte ses på som en idemessig representasjon av de krav og forventninger samfunnet stiller til etaten. Ansvaret for gjennomføringen av Nærpolitireformen vil således ligge i de oversettelser politidistriktene og deres ledere gjør av endringstiltakene. Dette betyr at ansvaret for utviklingen av en enhetlig og lik straffesaksbehandling vil ligge på politidistriktenes ledere.