Samskaping i Gjesdal kommune: En frikopling mellom prat og praksis?

Abstract

Kontinuerlig endring i omgivelsene har satt det norske velferdssamfunnet under press, hvor det pekes på at tilførsel av mer ressurser og arbeidskraft ikke vil være nok til å løse de utfordringene man står overfor. Økte forventninger fra innbyggere, reduserte ressurser, produktivitetskrav, uventede hendelser og demografiske endringer trekkes frem som de største utfordringene. Dette har ført til at kommunens rolle er under omstilling, og kommunens tradisjonelle rolle som myndighetsutøver og tjenesteleverandør utfordres. Denne omstillingen omtales som et paradigmeskifte, hvor man går fra en ekspertdreven offentlig sektor til samskaping med likeverdige innbyggere.

Denne masteroppgaven er en del av forskningsprosjektet Co-Creating Sustainability, et samarbeidsprosjekt mellom Gjesdal kommune og International Research Institute of Stavanger. I Gjesdal kommune står de i dag overfor nye utfordringer som et resultat av at de har valgt å stå alene som kommune etter kommunesammenslåingen. Når de nå står alene som kommune, kreves det en endring i hvordan de produserer tjenester til innbyggerne. Dette er mye på grunnlag av at Gjesdal kommune, i likhet med resten av Nord-Europa, opplever en eldrebølge. Det vil bli stadig flere eldre som mottar tjenester, samtidig som det vil bli stadig færre skattebetalere. Denne demografiske endringen påvirker både arbeidsoppgavene og utgiftene Gjesdal kommune har, og det har dermed oppstått et behov for endring. På grunnlag av de overnevnte utfordringer har Gjesdal kommune søkt etter en løsning som vil opprettholde tjenestenivået med et redusert ressursgrunnlag. Valget har falt på samskaping, et samarbeid mellom sivilsamfunnet, næringsliv og det offentlige.

Denne oppgaven har forsøkt å forstå hvordan innbyggere og ansatte i Gjesdal kommune opplever satsingen på samskaping. Våre funn viser at innbyggere og ansatte opplever samskaping som noe spesielt og særegent for Gjesdal kommune. Vi ser likevel tendenser til at implementering av samskaping er en trend i norske kommuner. Studien fokuserer dermed også på samskaping som en organisasjonsoppskrift “på reise” rundt i norske kommuner. I den nåværende fasen av implementeringsprosessen finner vi at det foreligger en frikopling mellom prat og praksis i Gjesdal kommune. Samskaping oppleves som betydningsfullt for innbyggere og ansatte, men det gjenstår fremdeles å få styrende virkninger på kommunens aktiviteter.

Ved å ta utgangspunkt i to ulike samskapingsprosjekter i kommunen, som har vært preget av ulik grad av suksess, ønsket vi å se nærmere på hvilke faktorer som kan påvirke realiseringen av samskaping. Våre funn viser først og fremst at prosjektenes betydning, at det oppleves som viktig for kommunen, innbyggere eller næringsliv, påvirker i hvilken grad man lykkes med samskapingsprosjekter. Videre ser vi at legitimitet er en viktig faktor. Først og fremst fordi kommunens måte å legitimere satsingen på er av stor betydning for hvordan samskaping oppleves av innbyggere og ansatte, men også fordi det viser seg å være vanskelig å få til prosjekter drevet av samskaping uten legitimitet hos lokalsamfunnet. Det er derfor viktig at kommunen ikke fraskriver seg ansvar, men er aktive medspillere og praktiserer tilstedeværelse i slike prosjekter. Det vil også være viktig at kommunen foretar en avklaring av hva samskaping er for kommunen, hvordan og når det skal brukes. Andre faktorer som er av betydning er en tydelig avklaring av roller, forventninger og ansvarsområder i samskapingsprosjekter. Anvendelsen av en “problem søker løsning” tilnærming, praktisering av aktiv innbyggerinvolvering og utvikling av arenaer for samskaping viser seg også å være faktorer som påvirker i hvilken grad man lykkes med en realisering av samskaping og utvikling av bærekraftige løsninger.