Foretaksorganisering av spesialisthelsetjenesten – mer profesjonell og autonom ledelse?

Abstract

Denne oppgavens intensjon har vært å studere helseforetakenes autonomi og ledelse i lyse av Stortingets styring av helseforetakene. Det er helseforetakenes autonomi opp mot Stortingets engasjement i sykehussaker både før og etter reformen som er undersøkt. Videre er ledelsesautonomi undersøkt ved se på om profesjonalisering av lederrollen kommer til uttrykk i helseforetakene, slik sykehusreformen (2002) legger opp til. I følge sykehusreformen skal de folkevalgte på Stortinget ha en tilbaketrukket rolle i styringen av helseforetakene. I den grad Stortinget vil engasjere seg, er det i mer overordnede prinsippspørsmål. Sykehusreformen trekker også frem ledelsesutfordringer i helsesektoren og foreslår økt oppmerksomhet på ledelsesutvikling og profesjonalisering av lederrollen. Oppgavens problemstilling ble utledet med en hovedantakelse om at Stortingets engasjement i sykehussaker er begrenset etter innføringen av reformen og en mer profesjonalisert ledelse i helseforetakene. Den alternative antakelsen er utledet med en forventning om økt engasjement i sykehussaker og begrenset ledelsesautonomi.

De empiriske funnene viser at det er økt fokus på profesjonalisert ledelse i helseforetakene. Dette fordi at det ikke stilles krav til medisinsk bakgrunn i topplederstillingene, men snarere krav om ledelseskompetanse og erfaring. Flertallet av dagens toppledere har tilleggsutdannelser innenfor ledelse. Stortingets engasjement i sykehussaker har økt etter innføringen av reformen og det stilles flere detaljspørsmål. Odda-saken illustrerer Stortingets engasjement ytterligere. En nedleggelse av akuttkirurgien, slik helseforetkane ble instruert til og saken vedtatt i foretaksmøtet, havnet på Stortinget og helseministeren måtte snu i saken.

For helseforetakenes ledelse betydde stortingets inngripen at de fikk redusert sin ledelsesautonomi. En økende profesjonalisering av ledelsesrollen i helseforetakene har ikke betydd økt ledelsesautonomi i alle saker. Foretaksledelsen opplever derfor at deres autonomi kan variere med saksområde slik blant annet Odda-saken viser, samt de mange detaljspørsmålene stortingsrepresentantene stiller om foretakenes virksomhet. Lederrollen i helseforetakene er profesjonalisert gjennom mer fokus på ledelsesutdanning mv., men det betyr ikke nødvendigvis mer ledelsesautonomi.