Mind the gap. Hvilke utfordringer finnes fortsatt etter innføring av pakkeforløp, sett i et bruker- og endringsledelsesperspektiv?

Abstract

I forbindelse med innføring av pakkeforløp for kreft, ble det introdusert nye ord og begrep, deriblant pasientens helsetjeneste og helhetlig pasientforløp. Fra et politisk ståsted er det ingen tvil om at pasienten er satt i sentrum. Det store spørsmålet er om det foreligger de rette incentiver, ressurser, evne og vilje til å gjennomføre dette innenfor dagens helsesystem?

Formålet med oppgaven er å belyse hvilke utfordringer som fortsatt finnes etter innføring av pakkeforløp, sett i et bruker- og endringsledelses perspektiv. Fokuset har stort sett vært å se på innføringen fra et institusjonelt perspektiv, mens få har belyst det fra et brukerperspektiv, som her er representanter fra pasientorganisasjoner og fastleger. Ved å koble informasjonen fra brukerstemmene opp mot overordnede visjoner og ansvar, ønsker jeg å belyse hvorfor det fortsatt finnes utfordringer eller ikke.

Kvalitativ metode med case studie er anvendt som forskningsdesign for å belyse fenomenet. For å finne svar, har jeg angrepet fenomenet fra forskjellige perspektiv ved hjelp av dokumentanalyse, observasjoner, kvantitative undersøkelser og intervjuer med 7 representanter for pasientorganisasjoner og 2 representanter for fastleger.

Mine funn viser at selv om innføring av pakkeforløp langt på vei har lykkes med sitt forsett, har det instrumentelle grepet som pakkeforløp var, resultert i andre utfordringer. Hovedproblemet er at gapet mellom overbygning og fundament fortsatt mangler en god sammenkobling og da er det ikke nok med instrumentelle grep. I forbindelse med innføring av pakkeforløp og diagnostiske sentre, fikk helseforetakene flere frihetsgrader fra Helse- og omsorgsdepartementet. Noe som har resultert i ulike versjoner av diagnostiske sentre, ulike prioriteringer og ulike vurderinger av hvordan henvisninger til spesialisthelsetjenesten skal behandles i de forskjellige regionale helseforetak. Er da visjonen om gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester ivaretatt?

I funn hos pasientorganisasjoner, etterlyser informantene en helhetlig pasientbehandling både medisinsk og menneskelig, hvor det ikke bare er fokus på diagnose og pasientforløp. Dette innebærer et større og bedre tilbud til å lære å leve med sykdommen etter behandling, samt mer involvering og større tilbud til de pårørende. Fra fastlegers ståsted er informantene frustrerte over lange arbeidsdager med altfor mange pålagte arbeidsoppgaver. De savner samhandling, involvering og å være likeverdig part i forhold til spesialisthelsetjenesten.

Utfordringene som er påpekt i denne oppgaven, gir store konsekvenser i et samfunnsperspektiv. Dette bekreftes i mine funn fra kvantitative undersøkelser, dokumentanalyse og hos informantene. Forsinkelser i helsesystemet på grunn av dårlig samhandling, mangelfull eller avviste henvisninger mellom primær- og spesialisthelsetjenesten forskyver og forsterker utfordringene hos pasienten, pårørende, arbeidsgiver, NAV med flere. Pårørendeundersøkelsen 2016 peker på konsekvensene for de pårørende. 74 % av pårørende som gir mye hjelp, ender med egne helseplager og 92 % av de som gir omsorg er kvinner. Mange av disse ender delvis eller helt utenfor arbeidslivet pga. merbelastningen og påfølgende helseplager, med risiko for å ende som minstepensjonist. Er dette likhet, likeverd og rettferd?

Hvilke muligheter til endring finnes i helsesystemet? Slik jeg ser det er det behov for både organisasjonsutvikling og organisasjonsendring. De utfordringer som informantene fra pasientorganisasjoner påpeker, er stort sett håndgripelige, men krever vilje, evne, ressurser og økonomi for å få til en endring i primær- og spesialisthelsetjenesten. Noen av fastlegenes utfordringer med samhandling og samspill bør kunne løses mellom mellom SHT og allmennlegeforeningen. Mens utfordringer med for mange arbeidsoppgaver og for stort arbeidspress, må løses på et overordnet nivå. Hovedutfordringen, som er gapet mellom ledelseslogikk og klinisk/medisinsk logikk fordrer en organisasjonsendring. Men spørsmålet er om tiden er tiden moden for dette?