Er det lønnsømt å investere i klimafond?

Abstract

I dag hører og leser man ofte om den globale klimakrisen vi står overfor, og viktigheten av å være klimabevisst. Det er flere finansielle institusjoner som har etablert klima- og bærekraftige investeringer som enten skal være helt fossilfrie, eller ha mandat om investeringer innenfor fornybar energi. Formålet med denne masterutredningen er å analysere og vurdere hvordan aktivt forvaltede klimafond har prestert sammenlignet med aktivt forvaltede konvensjonelle fond i perioden november 2008 og frem til 1. januar 2018. Vårt utvalg består av ti klimafond, og tretten konvensjonelle fond og befinner seg i tre ulike investeringsunivers, nordisk, europeisk og globalt. Vi hentet månedlige avkastningstall for fondene ved hjelp av Datastream. I tillegg til perioden nevnt over valgte vi å dele perioden inn i to ulike delperioder. Første periode strekker seg fra november 2008 og frem til mai 2014, som er måneden før oljekrisen begynte. Andre periode strekker seg fra juni 2014 til 1. januar 2018. Ved å bruke en lineær regresjon fant vi de ulike fondenes beta, og kunne derfra finne de ulike prestasjonsmålene vi behøvde for å lage prestasjonsanalysen. Prestasjonsmålene vi har brukt er Sharpe-rate, Treynor-rate, Jensens alfa, informasjonsrate og M2. Vi observerte i resultatene at klimafondene presterte veldig ujevnt individuelt, men at de fleste presterte bedre i perioden etter oljekrisen. Selv om det er noen forskjeller kan vi ikke konkludere med at det er noen klare skiller mellom klimafondene og de konvensjonelle fondene på bakgrunn av prestasjonsmålene. I tillegg til prestasjonsmålene brukte vi også en enfaktormodell samt en firefaktormodell. I disse modellene kunne vi se mye av de samme tendensene som vi observerte i prestasjonsanalysen. Klimafondene presterte bedre i andre periode, men totalt sett kunne vi heller ikke her konkludere med at klimafondene presterte noe dårligere enn de konvensjonelle fondene. Videre testet vi om det ville være noen forskjeller dersom vi vektet porteføljene basert på avkastning/risiko. Vi brukte da en varians/kovariansmatrise slik at vi ville få en vektet klimaportefølje og en vektet konvensjonell portefølje basert på optimal risikojustert avkastning. I denne analysen kunne vi se at klimaporteføljen hadde en høyere alfa i samtlige perioder og samtidig lavere risiko, og kunne dermed konkludere med at en vektet klimaportefølje presterte bedre enn en vektet konvensjonell portefølje.