Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMonsen, Norvald
dc.contributor.authorAbrahamsen, Edvarda
dc.contributor.authorTjemsland, Hans Kristian
dc.date.accessioned2018-09-25T08:15:44Z
dc.date.available2018-09-25T08:15:44Z
dc.date.issued2018-06-15
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2564244
dc.descriptionMaster's thesis in Accounting and auditingnb_NO
dc.description.abstractUtredningen tar for seg sammenhengen mellom markedspris for selskap listet på Oslo børs og underliggende årsregnskap. Utredningen skal forsøke å gi svar på hvorvidt det er mulig å spore en større sammenheng etter innføringen av IFRS. IFRS har som utgangspunkt et mål om å forene landene under et felles regnskapsspråk. Ved utarbeidelsen av IFRS har formålet til standardutviklerne vært å skape et mer beslutningsrelevant verktøy. IFRS ble for de fleste selskap listet på Oslo Børs obligatorisk i 2005. Dette gir mulighet til å teste før- og ettervirkninger av denne konkrete hendelsen. Utredningen tar i utgangspunkt for seg alle selskap notert på Oslo Børs i perioden 1992 – 2018. På grunn av datamangel er noen selskap blitt ekskludert. Antall selskap inkludert varierer fra 344 til 303, avhengig av hvilke tester som blir gjort. Dette er nærmere beskrevet i de enkelte testene. Bakgrunnen for studiet er å teste om IFRS virkelig er et mer beslutningsrelevant regnskapsspråk i sammenligning med GRS (God Norsk Regnskapsskikk). Vi ønsker å avdekke om IFRS tar mer hensyn til investorene som brukere av regnskapet sammenlignet med GRS. Dersom dette er tilfellet bør en finne høyere verdirelevans ved å utføre en empirisk kvantitativ studie før og etter innføringen. Utredningen støtter andre utredningers funn om at verdirelevansen har gått ned etter innføringen av IFRS. Mulige grunner til dette er at regnskapet anerkjenner flere engangsinntekter som ikke er ansett som verdiøkende (Beisland & Knivsflå, 2015). En annen forklaring kan være at verdsetningsmetodene har endret seg og fokuserer derfor mer på andre grunnlag. Svakere verdirelevans ser ut til å gjelde primært for resultatet (resultat per aksje). Den samme nedgangen i relevans for balansen (bokverdi per aksje) kan ikke spores. Utredningen indikerer at for noen standarder og bransjer er verdirelevansen av finansregnskapet høyere både for resultat og balanse. Dette gjelder primært standarder som anvender virkelig verdivurderinger, og bransjer hvor disse standardene er særlig anvendt. Dette antyder at for lite rendyrket regnskapsspråk har ført til lavere verdirelevans. Det vil si at IFRS ikke er konsistent nok i bruken av virkelig verdivurdering og andre beslutningsrelevante metoder.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HH/2018;
dc.subjectøkonominb_NO
dc.subjectadministrasjonnb_NO
dc.subjectIFRSnb_NO
dc.subjectGRSnb_NO
dc.subjectIAS 40nb_NO
dc.subjectIAS 41nb_NO
dc.subjectverdirelevansnb_NO
dc.subjectregnskapnb_NO
dc.subjectrevisjonnb_NO
dc.titleGir IFRS et mer beslutningsrelevant regnskap?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel