dc.contributor.advisor | Heskestad, Terje | |
dc.contributor.author | Øie, Caroline | |
dc.contributor.author | Fuglestad, Renate | |
dc.date.accessioned | 2018-09-25T08:52:20Z | |
dc.date.available | 2018-09-25T08:52:20Z | |
dc.date.issued | 2018-06 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2564289 | |
dc.description | Master's thesis in Accounting and Auditing | nb_NO |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven ser på brukernes forståelse av den nye tapsmodellen etter IFRS 9 med utgangspunkt i det konseptuelle rammeverket til International Accounting Standards Board (IASB). IFRS 9 ble laget som et svar på kritikken mot IAS 39, som blant annet gikk ut på at brukerne følte de ikke fikk tilstrekkelig beslutningsnyttig informasjon, samt at standarden fikk kritikk for at tapene ble tatt for sent. Den nye standarden for finansielle instrumenter ble implementert 1.1.2018 og en av de største endringene var at tapsavsetningene nå ser på forventet tap i stedet for objektive tapshendelser. Denne endringen forventes å ha betydelig effekt på bankbransjen som har en stor andel utlån i balansen sin. På bakgrunn av dette valgte vi å avgrense oppgaven vår mot den nye tapsmodellen for å se på hvilke effekter den vil ha på regnskapene til norske banker. På grunn av viktigheten av brukernes forståelse av regnskapet i det konseptuelle rammeverket valgte vi å inkludere analytikeres forventninger til den nye tapsmodellen.
Oppgaven vår er strukturert slik at den først vil gi en innføring i teori knyttet til IFRS 9, det konseptuelle rammeverket og bankbransjen. Deretter presenteres metoden som er brukt for å finne svar på problemstillingen. Her har vi benyttet oss av både en spørreundersøkelse rettet mot bankene og intervju av analytikere, samt brukt en internasjonal studie utført av Deloitte som sekundærdata. Sammen med teorien har svarene vi fikk fra spørreundersøkelsen og intervjuene bidratt til å finne svar på forskningsspørsmålene og til å komme med en konklusjon på problemstillingen vår.
Oppgaven vår konkluderte med at den nye tapsmodellen ikke fører til at brukernes forståelse av regnskapet øker, heller tvert imot. Vi stiller oss kritiske til at den nye tapsmodellen har blitt drastisk endret i forhold til den gamle modellen etter IAS 39, men at det likevel ikke ser ut til å bli de store endringene etter overgangen. Spesielt interessant var det at verken flertallet av de norske bankene eller analytikerne foreløpig ser de store effektene på tapsavsetningene etter overgangen til ny standard. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-HH/2018; | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | økonomi | nb_NO |
dc.subject | administrasjon | nb_NO |
dc.subject | regnskap og revisjon | nb_NO |
dc.subject | regnskap | nb_NO |
dc.subject | revisjon | nb_NO |
dc.subject | IFRS | nb_NO |
dc.title | Brukernes forståelse av den nye tapsmodellen etter IFRS 9. | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213 | nb_NO |