Konsekvenser av foreslåtte endringer i aksjeloven § 3-8

Abstract

Aksjeloven § 3-8 regulerer avtaler inngått mellom et selskap og dets nærstående. Formålet med bestemmelsen er todelt. Bestemmelsen skal unngå omgåelse av redegjørelse ved tingsinnskudd. I tillegg skal den skape åpenhet og kontroll av avtaler hvor nærstående til et selskap har mulighet til å sette egne interesser foran selskapets. Ivaretas bestemmelsens formål vil den kunne bidra til å motvirke økonomisk kriminalitet. Bestemmelsen er kritisert for å være kostbar og tidkrevende som følge av omfattende saksbehandlingsregler i kombinasjon med usikkerheter knyttet til bestemmelsens omfang. Konsekvensen av at avtaler som ikke godkjennes i generalforsamlingen blir ugyldige, har medført at flere følger saksbehandlingsreglene enn hva bestemmelsen krever. I NOU 2016:22 har et lovutvalg foreslått forenklinger av aksjeloven hvor formålet er å redusere økonomiske og administrative byrder. I den forbindelse er aksjeloven § 3-8 foreslått endret med mål om å utarbeide en mer treffsikker og forutsigbar bestemmelse. Aksjelovutvalget har foreslått å erstatte krav om godkjennelse i generalforsamlingen med en meldeplikt til selskapets aksjeeiere. Foreslåtte endringene innebærer reduserte saksbehandlingsregler og endring av usikkerhetsmoment som har vært gjenstand for kritikk. Videre er terskelverdiene foreslått endret og personkretsen begrenset. Fjerning av krav om generalforsamlingsgodkjennelse flytter beslutningsmyndigheten til styret. Det innebærer at avtalene ikke kan bli ugyldige som følge av aksjeloven § 3-8. En slik endring stiller økt krav til at styret på eget initiativ gjennomføre tilstrekkelige vurderinger av inngåtte avtaler, og medfører økt risiko for at styret kan bli erstatningsansvarlige. Foreslåtte endringer av saksbehandlingsreglene medfører en mindre kostnadskrevende bestemmelse i tråd med aksjelovutvalgets formål. Meldeplikten vil informere aksjeeierne om inngåtte avtaler samtidig som endring av usikkerhetsmoment bidrar til en klar og forutsigbar bestemmelse. Bestemmelsen vil derimot ikke være treffsikker for alle avtaler den er ment å regulere. Det skyldes blant annet ulike interessenters vurdering av vesentlighet. I tillegg vil begrensning av personkrets og fjerning av et unntak øke risikoen for at aksjeeierne ikke vil motta informasjon om risikofylte avtaler. Foretas endringer slik at bestemmelsen også blir treffsikker for alle avtaler vil den ivareta hensynet til åpenhet og kontroll og kunne bidra til å motvirke økonomisk kriminalitet.