Medlemskap i folketrygden ved arbeidsopphold i utlandet. Innkreving av arbeidsgiveravgift.

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som baserer seg på̊ rettskilde analyse på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det var også gjennomført intervju med NAV og Skatteetaten, som er kompetente myndigheter i saker som gjelder medlemskap i norsk trygd og innkreving av både arbeidsgiveravgift og trygdeavgift.

Siden lovgivning er ikke tydelig formulert i forhold til betaling av arbeidsgiveravgift ved arbeidsopphold i utlandet, stilles det hoved spørsmål i denne oppgaven om hvordan Skatteetaten kan innkreve arbeidsgiveravgift fra utenlandske arbeidsgivere, som ikke har annen tilknytting til Norge enn bare den ansatte som opprettholder medlemskap i norsk trygd. I tillegg til dette spørsmålet skal denne studien identifisere andre utfordringer som hindrer arbeidsgivere å rapportere og betale arbeidsgiveravgift på eget initiativ, uten at skattemyndigheten må iverksette andre tiltak. Samtidig skal oppgaven gi alternative løsninger som kan implementeres for å oppnå bedre resultater.

Oppgaven konkluderer med at arbeidstaker som er pliktig medlem i norsk trygd ikke kan gjøres ansvarlig for arbeidsgiveravgift, i tilfeller når utenlandsk arbeidsgiver ikke betaler arbeidsgiveravgift til Norge. Det kan heller ikke ilegges solidaransvar for arbeidsgiver i Norge, når arbeidsgiver i utlandet anses som den reelle arbeidsgiveren, dvs. når arbeidsforholdet ikke kan identifiseres som arbeidsutleie fra Norge til utlandet.

Oppgaven oppsummerer at samarbeid mellom land er svært viktig i forhold til innkreving av arbeidsgiveravgift, fordi det er vanskelig å sikre etterlevelse av nasjonal lovgivning og regler når krav om arbeidsgiveravgift oppstår i et annet land.

Til slutt legges det fram enkelte anbefalinger som f.eks. hvordan Skatteetaten kan gjøre informasjon mer tilgjengelig og brukervennlig, og forenkle rapportering med hensyn til utenlandske arbeidsgivere som ikke kjenner norsk lovgivning og regler. Disse relativt enkle grep kan øke etterlevelse, og dermed resultere i mer riktig rapportering og betaling av avgift.