| dc.description.abstract | Denne masterutredningen har som formål å studere om det er samsvar mellom regnskapsteori, regnskapsnormer og regnskapspraksis. Utredningen fokuserer på private bedrifter, som involverer seg i markedsmessige byttetransaksjoner med lønnsomhet som målsetting.
Utredningen inneholder fire analysenivå hvor vi tar for oss regnskapsbegrep, regnskapsteori, regnskapsnormer og regnskapspraksis. Først settes regnskapsloven og IFRS (regnskaps- normene) opp mot regnskapsteori som ligger til grunn for privat sektor. Deretter studeres de utvalgte bedriftenes regnskapsoppstillinger. Bedriftenes regnskapsoppstillinger blir sammen- lignet med hverandre, privat regnskapsteori, samt med en viktig regnskapsstandard, IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr. I utredningen har vi benyttet analytisk generalisering som vil si at vi tilbyr leserne, dersom de finner det relevant, muligheten til å overføre funnene til sin egen situasjon. Følgelig prøver vi ikke å si noe om alle bedriftene innenfor oljebransjen.
Vi har i utredningen sett at det ikke alltid er samsvar mellom regnskapsteori, regnskapslov, regnskapsstandard og regnskapspraksis. Det kan se ut som regnskapsnormene for de private bedriftene har utviklet seg til å gå i en annen retning enn privat regnskapsteori. Et eksempel på dette er de internasjonale regnskapsstandardenes oppstilling av innregning og måling, der IFRS tillater å resultatføre urealiserte gevinster og tap. Sammenlignet med regnskapsloven, åpner IFRS i større grad for måling til virkelig verdi og vi kan dermed se at regnskapsloven ligger nærmere regnskapsteorien enn de internasjonale regnskapsstandardene gjør. Ut fra den tilgjengelige regnskapsinformasjonen samsvarer regnskapspraksisen til de studerte bedriftene med IFRS. Vi ser også at det er store likheter mellom regnskapspraksisen til de utvalgte selskapene.
Utredningen konkluderer med at dagens regnskapsnormer og regnskapspraksis ikke er optimale for utarbeidelsen av årsregnskapet. For å bedre både dagens regnskapsnormer og regnskapspraksis foreslår vi dermed å innføre et begrepsapparat med klare regnskapsbegrep, oversatt fra tysk og deretter videreutviklet på norsk. | nb_NO |
