Vil den nye tapsmodellen under IFRS 9 gi mer beslutningsnyttig informasjon til den profesjonelle investoren om norske bankers utlån?

Abstract

Denne masteroppgaven er en analyse av hvorvidt den nye tapsmodellen under IFRS 9 vil gi mer beslutningsnyttig informasjon til profesjonelle investorer om norske bankers utlån. IFRS 9 hadde pliktig implementering for regnskapsåret 2018. Hvilken påvirkning den nye tapsmodellen vil ha for norske banker er usikker fordi de reelle effektene av implementeringen ikke har blitt observert enda. Under den nye tapsmodellen skal tapsavsetninger baseres på forventede kredittap og fremoverskuende vurderinger, og derfor forventes det at brukerne av regnskapet vil motta mer relevant informasjon om den underliggende kredittrisikoen om bankenes utlån på rapporteringstidspunktet. Det konseptuelle rammeverket legger til grunn at nåværende og potensielle investorer er primærbrukerne av regnskapet. Derfor søker denne oppgaven å se på primærformålet med regnskapet fra IASBs utgangspunkt relatert til den nye tapsmodellen. Dette gjøres ved å gjøre rede for investorers egne forventninger om informasjonen som de vil motta gjennom bankers regnskapsrapportering om sine utlån knyttet til den nye tapsmodellen. Datamaterialet som danner grunnlaget for oppgavens empiriske del er basert på dybdeintervju av porteføljeforvaltere som forvalter forskjellige rentefond lokalisert i Rogaland. Det empiriske datagrunnlaget gir ikke entydige svar på hvorvidt den nye tapsmodellen under IFRS 9 vil gi mer beslutningsnyttig informasjon til den profesjonelle investoren om norske bankers utlån. Mitt overordnede funn er relatert til at det er bankens evne til å utøve godt bankhåndverk som vil påvirke hvorvidt investoren stoler på bankens håndtering av kredittrisiko. Hvorvidt rapporteringen av bankers utlån og tilknyttede tap oppfattes som nøytral vil påvirke hvorvidt investoren gjennom den nye tapsmodellen vil motta mer beslutningsnyttig informasjon. Dersom bankene lykkes med nye regler å gi et mer realistisk bilde av potensielle tap, så kan den nye tapsmodellen gi mer beslutningsnyttig informasjon til investoren fordi den oppfattede relevansen vil være styrket gjennom mer troverdig representasjon av virkeligheten. På den andre siden vil regnskapet under IFRS 9 som følge av at regnskapsprodusentene selv må utøve større grad av skjønn og bruk av estimater kunne føre til redusert beslutningsnytte. Hvorvidt investoren vil anse bankens utlån og tilknyttede tap for å ha relevans og være troverdig representert som vil utgjøre en forskjell i deres investeringsbeslutninger, vil på mange måter være en subjektiv vurdering.