En kvantitativ analyse av letestrategier på norsk sokkel
Master thesis
View/ Open
Date
2018-05-24Metadata
Show full item recordCollections
- Studentoppgaver (Business) [1144]
Abstract
Et oljeselskap er avhengig av å få tilført nye reserver som erstatter produksjonen. Dette kan gjøres på to måter - leting eller oppkjøp. Noen oljeselskaper har fra aksjonærenes synspunkt, mer suksess med sin letestrategi enn andre selskaper på norsk sokkel.
Hensikten med dette studiet har vært å finne hvilken letestrategi som har vært mest suksessfull på norsk sokkel de siste ti årene. Bred strategi, der en har høy aktivitet eller smal strategi der en har lavere aktivitet med antatt dypere studier? For å finne svar på dette ble det utført en kvantitativ analyse av offentlige data fra Oljedirektoratets faktasider.
I undersøkelsesperioden september 2008 til desember 2017 ble det i alt boret 297 undersøkelsesbrønner. For å finne ut hvilke selskaper som har vært mest suksessfulle med sin letestrategi, var det relevant å identifisere andelseierne for hver enkel lisens og kartlegge hvor stor andel hvert enkelt selskap hadde i hver enkel lisens.
De 11 mest aktive oljeselskapene ble delt i to grupper. Selskaper som hadde deltatt i mer enn 50 brønner ble definert som selskaper med "bred" letestrategi. Selskaper som hadde deltatt i 25 til 50 brønner ble definert som selskaper med "smal" letestrategi.
Leteresultatene for disse to gruppene ble analysert både med hensyn til teknisk funnrate og gjennomsnittsvolum per brønn. Når det gjaldt funnraten var forskjellen mellom de to gruppene ubetydelig, men forskjellene ble større når det kom til gjennomsnittsvolum per brønn. Gruppen med bred strategi hadde høyere gjennomsnittsvolum per brønn, godt hjulpet av de tre selskapene, Statoil, Petoro og Lundin.
Johan Sverdrup-funnet, det femte største funnet på norsk sokkel, var en stor bidragsyter til de tre overnevnte selskapers resultater, spesielt for Lundins del. Uten dette funnet er det kun selskapene Statoil og Petoro som skiller seg betydelig ut. Petoro er et heleid statlig selskap som får tildelt andeler direkte fra Olje- og energi departementet i de mest attraktive leteområdene. Statoil er et aksjeselskap hvor staten er majoritetseier. Selskapets gode resultater skyldes mest sannsynlig bred erfaring og høy kompetanse om norsk sokkel. Det kan allikevel ikke utelukkes at selskapet blir særbehandlet ved tildeling av leteområder.
Som nevnt ovenfor viste resultatene at det er ubetydelige forskjeller på bred og smal letestrategi når det gjelder funnrate. Når det kom til gjennomsnittsvolum per funn var det tre selskaper som skilte seg positivt ut. Selv om alle disse selskapene har en bred letestrategi er det andre faktorer enn aktivitetsnivå som er avgjørende for de gode resultatene. Vi konkluderte derfor med at aktivitetsnivået ikke er avgjørende for en suksessfull letestrategi. Et interessant funn i oppgaven var at selskaper som staten har eierinteresser i gjør det betydelig bedre enn andre selskaper vi analyserte i oppgaven.
Description
Master's thesis in Business Administration: Executive MBA