En kvalitativ studie av voksne barn av førstegenerasjonsinnvandrere i Norge

Abstract

Denne masteroppgaven er et resultat av en personlig interesse for barn av førstegenerasjonsinnvandrere og deres muligheter/hindringer i det norske samfunnet. Som selv barn av førstegenerasjonsinnvandrere fra Bosnia & Hercegovina har dette gitt meg en spesiell mulighet til å sette meg inn i denne tematikken. I løpet av de siste 40-50 årene har det kommet over 200 nye nasjonaliteter til Norge. På bakgrunn av dette vil denne studien være aktuell i dagens flerkulturelle samfunn. Hensikten med oppgaven er å oppnå økt innsikt og forståelse for hvordan barn av førstegenerasjonsinnvandrere navigerer mellom to kulturer, og hvordan deres muligheter til integrasjon i det norske samfunnet blir påvirket på individ-, institusjons-, og samfunnsnivå. Det teoretiske grunnlaget i oppgaven er kultur og kulturell identitet, akkulturasjon, forskning på innvandrerungdom, makt sett i lys av majoritets og minoritetsperspektiv og Bronfenbrenners økologiske modell. Disse blir anvendt for å drøfte det empiriske materialet. Metoden i studiet er basert på kvalitative intervjuer. Utvalget består av ni voksne barn av førstegenerasjonsinnvandrere og informantene har bakgrunn fra åtte ulike land. Det ble gjennomført dybdeintervjuer med en biografisk tilnærming med hver enkelt informant. Funnene er kategorisert etter oppgavens tre nivåer, som igjen er knyttet til åtte undertemaer: familierelasjoner, religion, identitet, skole og barnevern, arbeidsmarkedet, idrettsorganisasjoner, massemediene og kulturelle forskjeller. Metodene som blir brukt for å analysere det empiriske materialet er temasentrert tilnærming og kritisk diskursanalyse. Analysene viser at Norge er et mulighetsrom for innvandrerungdom, men med hindringer på flere nivå. Hovedfunnene viser at familierelasjoner har en positiv innvirkning på akkulturasjonsprosessen til barn av førstegenerasjonsinnvandrere. Massemedienes og majoritetssamfunnets definisjonsmakt, opplevelser av diskriminering og ekskludering på institusjonsnivå, kravet om assimilering og antagelser om barnevernet er faktorer som har fungert som hindringer for innvandrerungdommers muligheter til integrasjon.