Risikopreferanser og overkonfidens

Abstract

Formålet med oppgaven har vært å kartlegge risikopreferanser hos overkonfidente og undersøke om individer velger annerledes dersom beslutninger tas på vegne av andre enn seg selv. For å kunne besvare problemstillingen hentet vi inn primærdata ved hjelp av en nettbasert spørreundersøkelse. Utvalget bestod av personer som tar eller bidrar til å ta ulike beslutninger i jobbsammenheng, med hovedfokus på finansielle beslutninger. Vi oppnår altså et utvalg der det å skulle ta risiko på vegne av andre er en realistisk situasjon. Dette kunne bidra til å styrke forskningsspørsmålet ved å gi verdifull kunnskap om denne gruppens beslutninger.

Undersøkelsen hadde som hensikt å kartlegge generelle faktorer samt å måle respondentenes grad av risikoaversjon og overkonfidens. Metodene ble basert på tidligere studier med formål om høyere pålitelighet. Vi endte opp med tre mål på grad av risikoaversjon og to mål på grad av overkonfidens. På den måten kunne vi avgjøre hvilket mål som fungerte best. Respondentene ble delt inn i to grupper; gruppe A fikk kartlagt risikopreferanser på vegne av seg selv og gruppe B på vegne av andre. Gjennom statistiske analyser ønsket vi å se om det var noen forskjell i risikopreferanser mellom de to gruppene hos de med høy grad av overkonfidens. Forventningen var at gruppe B skulle opptre som mer risikoaverse. Det er viktig å ta i betraktning at metodene som ble benyttet ved innhenting av data er enkle da det ble gjort ved hjelp av en spørreundersøkelse. Dette gir kategoriske variabler som sammen med størrelsen på utvalget og skjevhetene i kjønn og inntekt kan bidra til å knytte usikkerhet til resultatene. Det mest pålitelige resultatet er Mann-Whitney u-testen da denne ikke krever et normalfordelt utvalg.

Resultatene basert på vårt utvalg ble tvetydige. To av risikomålene ga ingen signifikante resultater, dette tyder på at det ikke er en betydelig forskjell mellom de to gruppene. Derimot viste det siste målet en signifikant forskjell helt ned på 1 % nivå, både ved hjelp av Mann-Whitney u-test og regresjonsanalyse. Det ser ut til at risikopreferansene hos overkonfidente er forskjellige avhengig av om beslutninger tas på vegne av en selv eller andre. Dermed kan vi, ut fra ett av tre risikomål, konkludere med at overkonfidente opptrer som mer risikoaverse når beslutninger tas på vegne av andre, sammenlignet med når beslutninger tas på vegne av en selv. Dersom vi generaliserer dette basert på vårt utvalg kan det se ut til at overkonfidente individer som tar beslutninger på vegne av andre i jobbsammenheng ikke opptrer som risikosøkende i like stor grad som når de tar beslutninger på vegne av seg selv.