| dc.description.abstract | I de siste ti årene har det i Norge vært stor interesse knyttet til styring og ledelse i høyere utdanning, spesielt av forskningsledelse og administrativ ledelse. Utdanningsledelse har ikke fått den samme oppmerksomheten. Nå legger Solbergregjeringens melding om kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2017) sterke føringer om å øke undervisningens status. Den viser til at utdanningskvalitet krever fagfellesskap og ledelse. Det er imidlertid i norsk sammenheng gjort relativt lite systematisk forskning på ledelse av studieprogram i høyere utdanning. Hensikten med studien er derfor å undersøke hva som kjennetegner utdanningsledelse ved et norsk universitet.
Det teoretiske perspektivet i denne studien er distribuert ledelse (Gronn, 2002; Spillane, 2006). Currie og Locketts (2011) modell for ulike varianter av distribuert ledelse blir brukt som et analytisk rammeverk for å beskrive hvordan utdanningsledelse foregår. Studien har et kvalitativt forskningsdesign og er gjennomført med en fenomenologisk metode. Datagrunnlaget består av dybdeintervju av 14 ansatte og studenter. Disse har roller som utfører lederoppgaver ved to av fakultetene ved Universitetet i Stavanger (UiS). Observasjon og dokumenter fra to halvdagseminarer for nye studieprogramledere er også en del av datagrunnlaget.
Analysen gir en beskrivelse av at utdanningsledelsen er distribuert på ulike nivåer i organisasjonen. Deler av lederskapspraksisen på de ulike nivåene blir gjort i samarbeid og ved deling av ansvar for å nå et felles mål. Informantene fremhever samtidig at det er en stor grad av individualistisk lederskap i studieprogrammene. Utdanningsledelsen ved UiS kan best beskrives som en blanding mellom tradisjonell individualistisk ledelse og Buchanan, Addicott, Fitzgerald, Ferlie og Baeza (2007) sin av forståelse av distribuert ledelse som «ingen ansvarlig».Det vil si at ledelsen er spredt, flytende og påvirkelig, snarere enn veldefinert og planlagt.
For å oppnå en tilstrekkelig kvalitetsutvikling av studieprogrammene, er det ved UiS innført nye ledelsesmatriser. Disse inkluderer prodekaner, studieprogramledere og emneansvarlige uten formell autoritet. Matrisene har enda ikke funnet sin form, fordi mange fremdeles tenker tradisjonell ledelse. De prøver å få den nye organisasjonsstrukturen med matriser og delegert ansvar til å fungere med en individualistisk ledelsesmodell. Utdanningsledere bør derfor få opplæring i modeller for distribuert ledelse, hvor lederskapspraksis fremfor roller og funksjoner er utgangspunktet, og at denne strekker seg på tvers av organisasjonen og de ansatte. | nb_NO |
