Pensjonssparing i Helse Fonna

Abstract

Målet med dette studiet har vært å kartlegge hvordan spareadferden er i Helse Fonna, hvordan kunnskapsnivået er, samt hvordan ansatte i Helse Fonna stiller seg til å delta i en bindingsstrategi. Dette er et interessant forskningsområde ettersom pensjonsreformen av 2011 la en større del av ansvaret knyttet til pensjonssparing over på den enkelte. Flesteparten av nordmenn har begrenset kunnskap om pensjon, urealistiske forventninger til fremtidig pensjon og sparer minimalt på egenhånd. I tillegg er det ekstra viktig for ansatte i helsesektoren å spare til pensjon, siden det er flere som arbeider deltid og har lav lønn, noe som kan føre til dårligere pensjon. Standard økonomisk nytteteori antar at mennesker er rasjonelle og ønsker å maksimere sin nytte. Livssyklushypotesen gir uttrykk for at individer ønsker å glatte konsumet over livsløpet, og spare tilstrekkelig i løpet av arbeidslivet for å få det godt som pensjonist (Døskeland, 2014). Mennesker er imidlertid ofte irrasjonelle i sine valg, og ønsker å konsumere i dag fremfor å spare til fremtidig forbruk. Det kan også tenkes at mange unnlater å spare dersom de synes pensjon er et komplisert tema, i tillegg kan det være tidkrevende å sette seg inn i pensjonssystemet. Det kan være tilfelle at mange ansatte i offentlig sektor er blitt vant med å ha gode pensjonsordninger, noe som har ført til at de ikke ser behovet for å spare selv. Oppgaven tar i bruk kvantitativ metode for innsamling og analyse av empiriske data. Spørreundersøkelsen ble gjennomført med 117 svar. Datagrunnlaget representerer ansatte ved de fire forskjellige sykehusene som tilhører Helse Fonna, og ved ulike avdelinger. Dette gir oppgaven et bredt informasjons og analysegrunnlag. Resultater viser at variablene "heltid", "økonomisk bakgrunn", "høy inntekt" og "alder" hadde en påvirkning på 56,4 prosent på spareviljen til respondentene i Helse Fonna. Videre hypotese funn avdekker at spareviljen til respondentene øker med god kunnskap, samt at kunnskapen øker med alderen og høyere utdannelse. Det er videre ingenting som tilsier at det er noen sammenheng mellom respondenter som får tilleggsinformasjon om stillingsprosent og sparevilje. Antall respondenter som svarte "ja" på at de sparer utenom folketrygden, viste seg å være relativt skeptisk til å delta i en bindingsstrategi som er ment som en tvungen sparing.