Er kommunale IT-virksomheter robuste nok til å møte fremtiden?

Abstract

Målet med denne studien er å bidra med ny kunnskap knyttet til hvor robuste de kommunale IT-virksomhetene er til å møte fremtiden. Alle organisasjoner har et implisitt ønske om å overleve, og eksistere lenge (Karlsen, 2016, s.16). Ut fra dette skal denne studien undersøke om de kommunale IT-virksomhetene først og fremst har rettet sin oppmerksomhet mot det operasjonelle, som innebærer å levere IT-tjenester til kommuneorganisasjonen, nå kortsiktige økonomiske- og tjenesteorienterte mål i henhold til den vedtatte kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan? I tillegg så skjer det en omfattende digitalisering og utvikling i kommunalsektor. Bidrar dette til å fanget IT-virksomhetene i et «kortsiktighetens tyranni» med begrenset handlingsrom til å håndtere uventede hendelser og endringer i omgivelsene, slik at responsen alltid er reaktiv? Eller har kommunale IT-virksomheter fokus på egen fremtid, ved at de posisjonerer seg for fremtiden, forbereder og gjennomfører planlagte endringer for å kunne være i takt med sine omgivelser. Organisasjoner som ikke tenker på sin egen fremtid, har i grunn ingen fremtid å regne med. Jeg valgte å undersøke problemstillingen «Er kommunale IT-virksomheter robuste nok til å møte fremtiden?» med undertittelen «God operasjonell IT-drift sikrer nåtiden, men «kollektiv oppmerksomhet» sikrer fremtiden for kommunale IT-virksomheter» Deltagere i undersøkelsen var ledere av kommunale IT-virksomheter som både har en strategisk og operativ funksjon. Som datainnsamlingsmetode valgt jeg å benytte meg av semistrukturert intervju. Det finnes svært lite forskning på fagfeltet som problemstillingen er rettet mot. Derfor ble det valgt et kvalitativt, eksplorerende design, da dette var mest hensiktsmessig til å bevesvare studiens problemstillingen og forskningsspørsmålene. For å belyse problemstillingen min har jeg tatt utgangspunkt i sentral teori om: fremsyn, Organisasjonsfremsyn, lærende organisasjoner og kompetanse, organisasjonsendringer, svake signaler og tidlige tegn og til slutt kollektiv oppmerksomhet.