Effektiv lederadferd i implementeringen av endringsprosjekter – en casestudie i SpareBank 1 SR-Bank

Abstract

Banknæringen står ovenfor store endringer. Endret kundeadferd og tilgjengelig teknologi gir muligheter til mer effektiv drift og nye former for distribusjon. Regulatoriske endringer gjør at konkurrentbildet endres og at flere aktører tar en bit av bankenes tradisjonelle verdikjede. Med dette som bakgrunn gjennomføres det flere endringsprosjekter i næringen. I avhandlingen er organisatorisk endring forstått som «planlagt endring av en organisasjons komponenter for å forbedre effektiviteten til organisasjonen» (Cawsey, Deszca & Ingols, 2016:52) Avhandlingen søker å finne svar på hvilken lederadferd som er effektiv i implementeringen av endringsprosjekter. For å besvare dette tas det utgangspunkt i et større endringsprosjekt gjennomført i SpareBank 1 SR-Bank. Prosjektet hadde i oppstart varierende suksessgrad og det observeres at likeartede organisasjoner gir ulikt resultat. Hypotesen som er utledet fra problemstillingen er at organisasjonsendring virker via ledelse på resultat. Avhandlingen skrives med mål om å finne noen fellestrekk ved adferden hos de lederne som lykkes med å gjennomføre endringsprosjektet. Avhandlingen bruker Busch & Vanebo sin konseptuelle foretaksmodell som ramme for analysen (Bush og Vanebo, 2000:28). Det stilles i avhandlingen spørsmål med Nadler og Tushmans typologi for organisasjonsendring kan utvides. Dette er basert på en stadig økende endringstakt, der det kan tenkes at noen endringer er aktive. Undersøkelsen gir ikke støtte for denne hypotesen. Men avhandlingen finner støtte for at mange av de gjeldende endringsteoriene i dagens paradigme også virker i det praktiske liv. Avhandlingen belyser mange kjente teorier. De kan oppsummeres med at man må analysere dagens situasjon, beskrive hva som skal endres, beskriver visjon og foreta en gapanalyse opp mot ønsket situasjon. Det siste og vanskelige steget, etter å ha planlagt implementering, er å lede endringen. I dette siste, og viktige steget forventes det å finne en lederadferd som er mer effektiv enn andre. For å besvare spørsmålene som reises er det gjennomført en spørreundersøkelse blant rådgivere i banken i forkant av endring. Denne undersøkelsen er replikert for å identifisere hvilken effekt endringsprosjektet har hatt. Videre er det gjennomført semistrukturerte intervjuer med avdelingsledere i SpareBank 1 SR-Bank, og deltaker i bankens implementeringsteam. Det er også gjennomført en dokumentanalyse av opplæringsdokumentene banken brukte. Hovedinntrykket er at banken har gjennomført et vellykket endringsprosjekt. Hovedfunnene i undersøkelsen er at de lederne som raskt lykkes med implementering er mer kontrollerende i sin ledelse, enn de lederne som ikke oppnår endring like raskt. De virker også å ha en stor grad av omtanke for de menneskene og avdelingen de leder. Dette er adferd som forskning viser korrelerer med transformasjonsledelse, som er effektiv i endring. Samtidig er det også funn i avhandlingen som viser at transaksjonsledelse kombinert med makt, gir resultater. De lederne som får til endring raskt fremstår også mer trente i å formilde endringsmeldingen. Avhandlingen viser at dette nødvendigvis ikke handler om kommunikasjon og karisma, men om innovering. Videre kommer det frem at de lederne som raskt får til endring bruker mer tid i opplæringen, slik at deres ansatte blir i stand til å levere på nye forventninger.