Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBjørnestad, Jone Ravndal
dc.contributor.authorVeland, Ida
dc.coverage.spatialNorway, Rogalandnb_NO
dc.date.accessioned2019-10-04T08:24:40Z
dc.date.available2019-10-04T08:24:40Z
dc.date.issued2019-06
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2620228
dc.descriptionMaster's thesis in Social worknb_NO
dc.description.abstractStudien omhandler implementering av endringene i opplæringsloven kapittel 9A, som ble iverksatt 01.08.17. Endringene har som formål å bidra til å sikre elevenes individuelle rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø og tydeliggjøre skolens plikt til å sikre denne retten. I hvilken grad de nye lovbestemmelsene fører til endringer i praksis og styrking av elevers rettigheter, er i stor grad avhengig av hvordan endringene blir implementert i skolene. Formålet med studien er å få mer kunnskap om hvordan dette skjer, hvilke konsekvenser lovendringene har fått og hvordan skolene håndterer saker der det er varslet om lærere som krenker elever (§9 A-5). Studiens problemformulering lyder som følger: I hvilken grad har ungdomsskolene i Rogaland implementert endringene i opplæringsloven kapittel 9 A? Da målet med studien var å se nærmere på flere aspekter ved lovendringene og implementeringen ble følgende forskningsspørsmål formulert: • Hvordan har rektorene arbeidet for å implementere lovendringene i opplæringsloven? • Hvilke konsekvenser har implementeringen fått for de ulike ungdomsskolene? • Hvilke erfaringer har rektorene ved ungdomsskolene med § 9A-5 saker? Oppgavens empiriske materiale er basert på kvalitative intervjuer med åtte rektorer ved ungdomsskoler i Rogaland. Rektorene er ansatt i kommuner av ulik størrelse, og kan således sies å være representative for kommunene i landet. Fixsen, Naoom, Blase, Friedman og Wallace (2005) har utarbeidet en implementeringsmodell. Rammeverket er hentet, oversatt og videreutviklet av P. Roland og Ertevåg (2018) og danner det teoretiske utgangspunktet for studien. Funnene i studien viser at det er store forskjeller i måten endringene i lovverket er implementert i skolene. Forskjellene omfatter blant annet forståelsen av de nye lovbestemmelsene, rektorenes styring av implementeringen og praktiske konsekvenser for arbeidshverdagen ved skolene. Det er også betydelig ulikhet i måten skolene håndterer varsler om at elever er utsatt for krenkelser fra lærere. Alle rektorene var opptatt av elevenes psykososiale skolemiljø og mente at lovendringene hadde bidratt til forsterket fokus på dette. På denne bakgrunn kan studiens funn indikere at innføringen av opplæringsloven kapittel 9 A har økt elevenes mulighet til et trygt og godt skolemiljø.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IS/2019;
dc.subjectImplementeringnb_NO
dc.subjectsosialt arbeidnb_NO
dc.subjectopplæringsloven kapittel 9Anb_NO
dc.subjectledelsenb_NO
dc.subjectelevers psykososiale skolemiljønb_NO
dc.subjectkrenkelser/mobbingnb_NO
dc.titleHar elevers rett til et trygt og godt skolemiljø blitt styrket? «En kvalitativ studie blant rektorene ved ungdomsskoler i Rogaland om implementering av opplæringsloven kapittel 9 A»nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialt arbeid: 360nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel