Noen sosial-psykologiske konsekvenser av ulikhet og dårlige levekår

Abstract

Studiens tema er ulikhet og dårlige levekår. Problemstillingen min handler om å fremme noen sosial-psykologiske konsekvenser av ulikhet og dårlige levekår. Mitt hovedbidrag i denne studien er å se ulikhet og ulik fordeling av goder og levekår i sammenheng med livskvalitet. Vitenskapsteoretisk utgangspunkt for studien er fenomenologi, hermeneutikk og kritisk realisme. Der det er to deler jeg ønsker å forstå: Det ene er strukturelle trekk ved ulikhet, lavinntekt og dårlige levekår og hvordan det påvirker lavinntektspersoner sin livskvalitet. Det andre er lavinntektspersoner livsverden og deres tolkning av virkeligheten, som jeg videre har tolket i en større sammenheng gjennom teori og forskning. Forskningsdesignet jeg har brukt er intensivt opplegg, abduktiv strategi og kvalitativ metode. Jeg tok i bruk relativ strukturerte intervju for å få tilgang til lavinntektspersoner sine opplevelser og erfaringer. Respondentene ble rekruttert gjennom NAV-kontor. Funnene i studien: Studien viser at respondentene kommer i negative spiraler der dårlige levekår på en levekårs komponent fører til at de kommer dårlig ut på flere levekårskomponenter. Respondentene kommer særlig dårlig ut på levekårskomponentene arbeid, økonomi og bolig som fører til forringet livskvalitet. Når det kommer til livskvalitet viser funnene at respondentene stresser mye der hovedtyngden ligger på økonomi. Respondentene sammenligner seg med andre og opplever negative sosiale sammenligninger. Naturlig ville dette ført til lav selvfølelse, mens funnene i studien viser det motsatte. Noen respondenter har tatt i bruk forsvarsmekanismer og dysfunksjonelle avhengigheter som rus, spilleavhengighet og trøstemat. Videre viser studien av lavinntekt og ulikhet i samfunnet går utover psykisk helse, ensomhet og tilliten respondentene har til samfunnet. Til slutt vil jeg trekke frem at studien viser at lavinntekt påvirker barna gjennom at de går sultne på skolen, ikke har råd til fritidsaktivitet, sosiale ting og at de bekymrer seg for foreldrenes økonomi.