Fleksibilitet- til glede eller besvær?

Abstract

Formålet med oppgaven har vært å utforske hvordan fleksibilitet i arbeidslivet oppleves av de ulike partene innen oljeservice i lys av bærekraft som er satt i sammenheng med arbeidssystemer og humankapital. Problemstillingen lyder dermed; «Hvordan oppleves arbeidsfleksibilitet å være balansert mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i oljeservice og hvordan påvirker denne balansen bærekraften i bransjen.» Det teoretiske grunnlaget som er benyttet for å komme nærmere et svar på problemstillingen er gjort ut fra generell teori som sammen med resultatene kan gi forståelse og innsikt om hvordan fleksibilitet i arbeidslivet forstås og oppleves av henholdsvis arbeidsgiver- og arbeidstakersiden innen oljeservice. Problemstillingen blir besvart ved bruk av kvalitativ metode og dataene er samlet inn gjennom intervju av informanter fra to ulike oljeservicebedrifter, i tillegg til informanter fra en arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjon. Studien har en vinkling som ikke tidligere har vært undersøkt, og kan derfor sies å være av en eksplorativ art, hvor hensikten har vært å gå i dybden for å skape en forståelse av hvordan fleksibilitet oppleves av de ulike partene.

Resultatene av studien viser at forskjellige typer arbeidsfleksibilitet gir ulike opplevelser, noe som påvirker balansen mellom partene i arbeidslivet. Selvstyrt fleksibilitet i arbeidslivet oppleves i denne studien positivt, mens arbeidstakerne som ikke selv velger når de må være fleksible er entydige i at uforutsigbarheten dette medfører er en belastning som skaper en ubalanse mellom partene. Forskningsresultatene indikerer imidlertid at arbeidsgiverne generelt opplever de ulike ordningene for arbeidsfleksibilitet som velfungerende. Studien viser likevel at arbeidstakerne som yter høy arbeidsfleksibilitet ser ut til å ha et vippepunkt for når fleksibiliteten medfører belastningskonflikter. Funnet kan knyttes til graden av forutsigbarhet som i verste fall kan medføre sykemelding og turnover i de tilfeller hvor ubalansen består over tid.

Endringene arbeidsfleksibilitet medfører for de ulike partene vil kreve en tidspolitikk som er tilpasset vår tid. Dette krever igjen innfallsvinkler som igjen tar utgangspunkt i ideer om rettferdighet og deltagelse. Tillitsbaserte fleksible ordninger ser ut til å være noe som fungerer godt i enkelte arbeidsgrupper, men dette er ikke mulig å gjennomføre for alle. Tilbud om andre insentiv som kan være med på å lette arbeidstidsordningens byrder kan derfor være aktuelt. Kompensering i forhold til fritid og tiltak for familiene kan være eksempel på tiltak som kan være med å balansere ulempene som høy arbeidsfleksibilitet medfører. For å oppnå et bærekraftig arbeidsliv vil det være avgjørende med en ledelse som tar hensyn og har forståelse for både bedriftens målsetting og humankapitalen som forvaltes.