Forventningsgapene knyttet til revisors fastsettelse av vesentlighetsgrensen

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvilken kjennskap brukerne og regnskapsførerne har til vesentlighetsgrensen, for å studere om det foreligger et gap mellom deres forventning til revisors fastsatte vesentlighetsgrense, og den vesentlighetsgrensen revisor faktisk fastsetter. For å besvare oppgavens problemstilling ble det benyttet kvalitativ metode, hvor det ble utført femten dybdeintervju, med fem innenfor hver gruppe; revisorer, brukere og regnskapsførere.

Ved å benytte dybdeintervju fikk vi et innblikk i intervjuobjektenes personlige kjennskap til vesentlighetsgrensen. Det ga oss muligheten til å danne oss en oppfatning om det eksisterer et forventningsgap mellom de ulike gruppene. I tillegg ble det benyttet et case for å få en videre innsikt i de ulike intervjuobjektenes oppfatning, og dermed identifisere hvor stort et eventuelt forventningsgap var. I forbindelse med caset fikk revisorene spørsmål om å fastsette en vesentlighetsgrense. Brukerne ble bedt om å sette en grense for hva de tolererte av feil i regnskapet, mens regnskapsførerne skulle fastsette en vesentlighetsgrense de trodde revisor benyttet i revisjonen.

Funnene viser at revisorene selv tror det foreligger et forventningsgap fra brukernes side, men ikke fra regnskapsførernes side. Imidlertid indikerer avgitte svar under dybdeintervjuene at det foreligger et forventningsgap både fra brukernes og regnskapsførernes side. Caset bekreftet gapet, og viser at det faktisk er størst hos regnskapsførerne. Revisorene fastsatte den høyeste vesentlighetsgrensen. Brukernes toleranse for feil lå et stykke under, mens vesentlighetsgrensen fastsatt etter hva regnskapsførerne trodde revisor reviderte etter lå på et enda lavere nivå.

Gapet indikeres å være forårsaket av svekket kommunikasjon. Det viste seg at hverken brukerne eller revisorene var tilfreds med dagens revisjonsberetning. Forventningsgapet kan sannsynligvis reduseres dersom revisor opplyser om mer relevant og nyttig informasjon i revisjonsberetningen, men også at brukerne får oppgitt den beløpsmessige vesentlighetsgrensen. Fra regnskapsførernes side ble det etterlyst mer informasjon fra revisor, men de ønsker derimot ikke å vite vesentlighetsgrensen revisor benytter. Det ser ut til at gapet fra regnskapsførernes side kan reduseres dersom revisor øker sin kommunikasjon med regnskapsførerne.