Størrelse og lønnsomhet i fiskeflåten i Norge

Abstract

Selskap i markedsøkonomien varierer i størrelse, lønnsomhet, og overlevelse. Hva er faktorene som avgjør disse observerte variablene? Hvordan virksomheten driver har alltid vært et populært tema for forskning i privat og offentlig sektor. Siden fiskerinæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer, har det alltid vært interessant å analysere lønnsomhet innenfor det området. Lønnsomhet i fiskerinæringen påvirkes av en rekke ulike faktorer som kvote, fartøyets størrelse, temperatur forandring, fiskesykdommer, giftige alger og øvrige skadelige stoffer. Fiskeriprodukter konkurrerer enten med fiskerier i andre land, fiskeproduktene fra oppdrettsfisk eller fra landbruksprodukter. Selskapets størrelse har blitt vurdert som en viktig determinant for virksomhetens lønnsomhet. I denne utredningen blir lønnsomheten til ulike fartøystørrelser i fiskeflåten analysert ved å bruke hovedsakelig et datasett over perioden 2008 til 2017. Det blir valgt 2 grupper for å analysere størrelse og lønnsomhet, ulike hjemmelslengde på konvensjonelle kystfiskefartøy samt torsketråler og pelagiske tråler. Lønnsomhet er målt av rentabilitetene (totalkapitalrentabilitet, egenkapitalrentabilitet, finansiell faktor og så videre) gjennom DuPonts modell.

Ifølge resultatene er sammenhengen mellom lønnsomhet og fartøystørrelse ikke lineært innenfor kystfartøy. Det er både negative og positive sider blant de fire typer konvensjonelle fartøy. I gruppen er 002-fartøy mest lønnsomt. Utenom 002-fartøy er sammenhengen mellom størrelse og lønnsomhet positivt. Det er en positivt og betydelig sammenheng mellom fartøystørrelse og lønnsomhet innenfor torsketråler og pelagiske tråler.