| dc.description.abstract | Interessen innenfor feltet kompetansekrav i barnevernet, er driven bak denne masteroppgaven. I kombinasjon med interessen for feltet og oppmerksomheten/ engasjementet dette temaet har blant ansatte i barnevernet, og samfunnet, ble masteroppgaven til. Jeg ønsker med dette å rette søkelyset mot barnevernets kompetansebehov, og dermed også ulike tiltak som potensielt bidrar til å muliggjøre kompetanseløft i barnevernet.
Jeg ønsker med utvalgte artikler å fokusere på tiltak som;
veiledning for studenter og ansatte i barneverntjenesten
veiledning som et potensielt kompetansehevende tiltak allerede under utdanningen
Forbedring i utdanningene sosialt arbeid og barnevern med tanke på kunnskaps- og kompetansekrav
Kvalifikasjoner/krav som stilles til studenter, fremtidige yrkesutøvere og utøvelsen av praksis
Metoden i denne masteroppgaven er kvalitativ med bruk av litteraturstudie. Jeg har anvendt fagfellevurderte artikler som er rettet mot det spesifikke temaet for denne oppgaven. For å underbygge valgte artikler har jeg benyttet utredning av kompetansehevingstiltak i barnevernet 2018-2024, utarbeidet av Bufdir, og regjeringens forslag om kompetansestrategi for det kommunale barnevernet 2018-2024. Disse utredningene blir redegjort for i oppgavens innledning.
Utredning av kompetansehevingstiltak i barnevernet 2018-2024, omfatter både kommunalt og statlig barnevern. Masteroppgaven har allikevel sitt hovedområde hos den kommunale barneverntjenesten. Kompetansestrategiene er Barne- og likestillingsdepartementets satsning for et bedre barnevern. De nevnte utredningene komplementerer hverandre.
Kompetanse som begrep, er anvendt på bakgrunn av Bufdirs defensjoner av begrepet. Betydning av kompetanse handler derfor om «nødvendige» kvalifikasjoner som stilles til yrkesutøvere i barnevernsarbeid, både med tanke på teoretisk og yrkesspesifikk kunnskap (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2019, s19).
Begrepet er definert i utredning av kompetansehevingstiltak i barnevernet 2018-2024. En bredere forklaring av begrepet vil foreligge i oppgavens kapittel 3.0, pkt 3.4.0.
Studien har en konstruktivistisk tilnærming. Grunnen til at jeg valgte sosial konstruktivisme som fortolkningsrammen er i lys av virkelighetsoppfatninger/opplevelser barnevernsarbeidere har. Dette er knyttet til oppfatninger av begrepet kompetanse, kompetansebehov og kompetansehevende tiltak. Kompetanse som begrep er sentralt i masteroppgaven. Betydningen av kompetansebegrepet gjør jeg rede for, ut ifra noen generelle forståelser av begrepet, men sikter også spesifikt mot begrepet innenfor rammene av det barnevernfaglige. De spesifikke betydningene av begrepet innenfor fagfeltet barnevern, er forøvrig hovedvekten av begrepets betydning. Schönfelder, Andersen og Kane (2018), Skau (2011), Røkenes og Hansen (2012) samt Gjertsen (2012) viser at det er ulike forståelser av begrepet.
Behov for økt kompetanse i barnevernet er et allerede foreliggende resultat i utredninger, men også i denne masteroppgaven. Resultatene som fremkommer i masteroppgaven, er bygget på tiltak som allerede er adressert, men som det vil være viktig å satse på enda tidligere, og gjerne på andre måter, for å oppnå ønskelige resultater. Jeg finner at de behov og faktorer ulike utredninger peker på, vil være gunstig. Dette er elementer som allerede ved tidlig satsning, slik som under utdanning, vil være hensiktsmessig. Behov for veiledning, mer faglig kunnskap og kompetanse, og ulike kvalifikasjoner hos den enkelte utøver, er faktorer som spiller en rolle for profesjonsutvikling og utøvelse av praksis. Dette er igjen betydningsfullt for utviklingen av barnevernet faglig sett, og knyttet til muligheter for kunnskapsutveksling mellom ulike instanser. Ved å fokusere på slike nevnte faktorer, på et tidligere stadie enn først etter ansettelse, kan være positivt utslagsgivende for både yrkesutøvere og barnevernet. De ønskelige resultatene er et styrket barnevern med mer kompetanse og kunnskap, som er nødvendig for at ansatte skal utøve sin praksis etter yrkesetiske retningslinjer og barnets beste. Læringsprosesser, som for eksempel forskningssirkler som undervisningsverktøy og plattform for kunnskapsutveksling, er også et resultat. Dette er blant annet sett i sammenheng med studenters behov for å knytte teori og praksis sammen. | en_US |
