Hvordan kan skolen bygge sosialt kompetente barn og samtidig forebygge mobbing – et systematisk litteraturstudie.

Abstract

Denne masteroppgaven har rettet fokus mot hvordan skolen kan bygge sosialt kompetente barn som ikke mobber og som tåler motgang senere i livet. Fenomenet mobbing har i lang tid vært et samfunnsproblem som det ikke før tidlig 1970 tallet ble forsket direkte på av skolelegen Peter-Paul Heinemann. Andelen barn som mobbes i den norske grunnskolen er i år 2020 på 6.0 %. Tallene er fremdeles høye og av den grunn kan denne studien være et aktuelt kunnskapsbidrag i det forebyggende arbeidet mot mobbing i skolen. Med utgangspunkt i tre forskningsspørsmål har det blitt sett på betydningen av barnets sosiale kompetanse, ansattes faglige kompetanse og samarbeid skole-hjem har for mobbeproblematikken i skolen.

Det teoretiske utgangspunktet i oppgaven er sosial kompetanse, mobbing, forholdet mellom sosial kompetanse og mobbing og skole-hjem samarbeid. Det teoretiske utgangspunktet sammen med det empiriske utvalget, legger grunnlaget for drøftingen.

Metoden i studien er et systematisk litteraturstudie. Datagrunnlaget for studien består av fem studier som innehar kvalitativ metode med intervju, litteraturstudie, livslinjemetode intervju og kvantitativ metode - longitudinell studie med spørreskjema. Funnene fra det empiriske utvalget har blitt drøftet under tre forskningsspørsmål, etterfulgt av til sammen åtte underpunkter. Det er blitt benyttet innholdsanalyse i arbeid med det empiriske utvalget.

De viktigste hovedfunnene i studien peker på at lærer-elev relasjoner, samarbeid mellom skole-hjem og elevenes subjektive opplevelser er viktige forutsetninger skolen må ha lagt til grunne for å aktivt kunne bygge sosialt kompetente barn. Et annet funn retter seg mot at sosial kompetanse kan brukes som et verdifullt verktøy i forebyggingen av mobbing og annen problematferd. Dette bygger på en forståelse om at verktøy som positiv forsterker og SMART oppvekst ikke retter oppmerksomheten mot elevenes negative ferdigheter, men har et større fokus på elevenes styrker og positive ferdigheter. Dette kan ha verdifull betydning for elever som har fått selvfølelsen sin svekket på grunn av mobbing.