Forekomst av Listeria monocytogenes i et matfiskanlegg i Hardangerfjorden

Abstract

I denne masteroppgaven er forekomsten av bakterien Listeria monocytogenes undersøkt i et oppdrettsanlegg for atlantisk laks (Salmo salar). Endringer i forekomsten ble observert for å undersøke tilstedeværelse og mulige sesongvariasjoner. Samspillseffekten mellom mengden L. monocytogenes og klima ble også undersøkt.

L. monocytogenes finnes overalt i naturen og er bakterien som forårsaker den livstruende, matbårne sykdommen listeriose. Eldre, gravide, immunkompromitterte og spedbarn er i risikogruppen for å få sykdommen, etter inntak av mat kontaminert med L. monocytogenes. Matprodusentene har derfor systemer for sporbarhet og tilbakekalling av produkter fra markedet hvis L. monocytogenes blir detektert. I oppdrettsnæringen er det mye fokus på kartlegging og overvåkning av forekomsten av L. monocytogenes i matprodukter og produksjonslokaler, men det er gjort lite studier på forekomsten av L. monocytogenes i oppdrettsanleggene, selv om dette er en potensiell kontamineringskilde.

I denne studien ble det tatt vannprøver fra ett oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden fra oktober 2019 til mai 2020. Det ble tatt tre vannprøver ved hver prøvetakning og disse ble analysert kvantitativt med real-time PCR og kvalitativt ved dyrkning (NMKL 136 Listeria monocytogenes). Av vannprøvene analysert med real-time PCR var 33 av 39 av prøvene positive for L. monocytogenes. Det var en kontinuerlig tilstedeværelse av L. monocytogenes i vannet i oppdrettsanlegget, hvor minst 1 av 3 prøver var positive ved hver prøvetakning. Prøveresultatene viste at det var en sesongvariasjon, med en økning av forekomsten av L. monocytogenes mellom slutten av januar til slutten av mars. Det ble ikke påvist noen sammenheng mellom mengden L. monocytogenes i vannet og nedbør eller lufttemperatur. Det ble påvist en moderat korrelasjon (R=-0,42) mellom mengden L. monocytogenes i vannet og sjøtemperatur. Denne korrelasjonen var statistisk signifikant (p=0,0081), og viser en økning i forekomst av L. monocytogenes i vannet ved lavere sjøtemperatur. Prøvene analysert med NMKL 136 var alle negative. Deteksjonsgrensen er høyere for NMKL 136 enn for real-time PCR, og NMKL 136 påviser kun levende bakterier i motsetning til real-time PCR. Prøveresultatene viser at nivået av L. monocytogenes i vannet er lavt, men at det er en kontinuerlig tilstedeværelse av L. monocytogenes som kan påvises ved hjelp av real-time PCR.