Mellomledelse i en digital tid -En casestudie av den digitale mellomlederrollen i NAV

Abstract

Hensikten med dette forskningsprosjektet er å skape en større forståelse og ny kunnskap om hvordan det å drive mellomledelse i NAV kan endre seg i forbindelse med digitalisering av tjenester, samt hvordan veilederne i NAV opplever lederens måte å utøve lederrollen på i en digital tid. Dette har ledet til følgende problemstilling: Hvilke konsekvenser kan digitalisering av tjenestene i NAV ha for mellomlederrollen? For å svare på problemstillingen ble det i tillegg utarbeidet to forskningsspørsmål: 1. Hvilke endringer har digitalisering medført for mellomlederrollen i NAV? 2. Hvilke forventninger og behov for god ledelse hos mellomledere ved innføring av digitale verktøy har de ansatte? Forskningsprosjektet er en casestudie og oppmerksomheten har vært rettet mot innføringen av digitaliseringsprosjektet digital aktivitetsplan. Datainnsamlingen har foregått gjennom semistrukturerte intervjuer med informanter på to lokale NAV-kontorer i et fylke på Vestlandet. Utvalget har bestått av mellomledere, veiledere og lederstøtte fra toppledelsen i NAV. Studiens funn peker på at mellomledere i NAV veksler mellom ulike roller, oppgaver og funksjoner ved digitalisering av tjenester. Det er to viktige aspekter ved endringer i mellomlederrollen. Den ene er knyttet til selve det å lede implementeringsprosessen av et nytt digitalt verktøy, og den andre kan knyttes til at digitalisering av arbeidsprosesser i NAV endrer rollen mellomlederne har i den daglige driften. Administrative lederoppgaver har blitt løst på en mer effektiv måte ved at de har blitt innlemmet i den digitale aktivitetsplanen. Dette frigjør tid for mellomlederne. Det er mye mer fokus på å involvere medarbeidere og gi en forståelse av hvilken retning NAV ønsker å gå med digitalisering og hva bruken av digitale verktøy har å si for deres arbeidshverdag. Ledelse for mellomlederne i NAV handler dermed nå mye mer om å involvere de ansatte og skape en forståelse for digitale endringsprosesser, og mindre om å planlegge, kontrollere og bruke tid på administrative oppgaver. En viktig endring er at mellomlederne gir uttrykk for at de selv må bruke og erfare nye digitale verktøy for å kunne snakke overbevisende om gevinstene som digitalisering gir. Det påpekes også at digitalisering følgelig letter på arbeidsprosesser, men også skaper hyppigere innføringer av digitale verktøy. Digitaliseringsprosessene i NAV er dermed ikke et lineært forløp med en start og spesifikk slutt. Funnene viser også at veilederne har behov for mellomledere som involverer og støtter. De beskriver en forventning om at mellomlederen bør forstå at det er forskjell på digital kompetanse hos hver enkelt av veilederne. De har også et behov for at veilederen skal løfte digitalisering frem ved å inneha en positiv innstilling til ny teknologi selv, i tillegg til å ta digitale verktøy i bruk.