Hvordan prioriterer høyere utdanningsinstitusjoner for å nå målene i ABE-reformen?

Abstract

Regjeringen lanserte avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) høsten 2014 for å motarbeide sløsing med offentlige midler og få en mer effektiv drift av offentlig sektor. Målet var at mindre byråkrati skulle frigjøre midler til prioriterte formål. Regjeringen har siden den gang redusert tildelingen til offentlig sektor betraktelig, og flere omtaler disse kuttene som «ostehøvelkutt». Denne masteroppgaven har sett på hvordan fire høyere utdanningsinstitusjoner har prioritert deres avbyråkratisering- og effektiviseringsarbeid (ABE-arbeid) i perioden 2015-2019, og har gjort det ved å ta for seg problemstillingen: hvordan prioriterer høyere utdanningsinstitusjoner for å nå målene i ABE-reformen? For å finne svar på problemstillingen har vi gjennomført en komparativ casestudie av fire utdanningsinstitusjoner hvor 20 offentlige årsrapporter har blitt tematisk analysert. Vi tok utgangspunkt i disse årsrapportene ettersom formålet med dem er å gi et dekkende bilde av virksomhetenes resultater, måloppnåelse og ressursbruk hvert år. I tillegg ga det et godt sammenligningsgrunnlag for oppgaven. For å forstå funnene i årsrapportene har vi inkludert effektiviseringsteori og organisasjonsteorier i oppgavens teoretiske rammeverk. Dette for å bedre forstå hvilken form for effektivisering utdanningsinstitusjonene har tolket ABE-reformen som, og hvilken form de har prioritert i deres ABE-arbeid. Vi har valgt å inkludere organisasjonsteorier for å se hvordan de kan ha påvirket og inspirert tiltakene for prioriteringene til de høyere utdanningsinstitusjonene. Funnene har så blitt sammenlignet på tvers av de fire utdanningsinstitusjonene. Vi kan se at organisasjonsteoriene New Public Management, New Public Governance og Lean har inspirert og påvirket prioriteringene, og at målene til utdanningsinstitusjonene har vært å både kostnads- og resultateffektivisere virksomheten i perioden. Funnene gjennom analysen viser at utdanningsinstitusjonene har valgt å prioritere ulikt og at de har hentet inspirasjon fra flere ulike teorier når det gjelder håndteringen av ABE-reformen. Funnene kan imidlertid presenteres i de tre hovedkategoriene digitalisering, samarbeid på tvers og organisering.