Opplevelsen av autonomi i arbeidslivet: en kvalitativ studie basert på selvbestemmelsesteorien.

Abstract

Opplevelsen av å ha autonomi på arbeidsplassen er viktig. Høy grad av opplevd autonomi leder til resultater som raskere vekst og høyere inntjening blant nystartede virksomheter (Preenen et al., 2016, s. 90). På den andre siden viser Knardahl et al. (2017, s. 23) at lav grad av autonomi på arbeidsplassen, særlig i kombinasjon med høye krav, predikerer høyere grad av sykefravær og uføretrygd. En av gruppene i arbeidslivet som viser seg å ha lav grad av rapportert autonomi og høyt press er medarbeidere i sosialfaglige arbeidssituasjoner (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø, 2020a, 2020b). Andelen studier om autonomi som er gjort med informanter uten høyere utdannelse, som primært ikke jobber på kontor og som har fast arbeidstid og sted, er svært liten. Denne studiens to forskningsspørsmål er derfor: - hvordan oppleves autonomi av medarbeidere med fagbrev som høyeste fullførte utdanning i en sosialfaglig arbeidssituasjon og - kan selvbestemmelsesteorien forklare hvordan informantene opplever autonomi i arbeidssituasjonen. Studien bruker fortolkende fenomenologisk analyse til å beskrive opplevelsen av autonomi på arbeidsplassen, og selvbestemmelsesteorien til å tolke opplevelsene. Mine funn viser at opplevelsen av autonomi er å kunne styre egen arbeidssituasjon. Dette avviker fra den eksisterende definisjonen av autonomi innen selvbestemmelsesteorien. Jeg konkluderer derfor med at definisjonen av autonomi bør revideres. Funnene knyttet til det andre forskningsspørsmålet viser at selvbestemmelsesteorien kan forklare sammenhengen mellom autonomi, motivasjon, og autonomistøttende ledelse. Teorien kan imidlertid ikke forklare funnet om at man kan oppleve å ha for mye autonomi på arbeidsplassen. Til slutt i oppgaven har jeg skissert noen problemstillinger for videre forskning innenfor fagfeltet endringsledelse.