Implementering av smartbykonseptet i Stavanger kommune - et casestudie av hvordan Smartbyen Stavanger og utvalgte tiltak møter praksisfeltet

Abstract

«Smarte byer og lokalsamfunn setter innbyggerne i sentrum, og tar i bruk ny teknologi, innovative metoder, samarbeid og samskaping for å bli mer bærekraftige, attraktive, produktive og tilpasningsdyktige» definisjonen er hentet fra Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn (DOGA, 2019, s.2). En rekke norske byer og kommuner arbeider nå med utviklingsprosjekter innenfor rammen av det som kalles smartby. I løpet av de siste årene har det skjedd en endring fra fokus på de harde dimensjoner og dermed dominans av teknologi til økt oppmerksomhet på myke dimensjoner med preg av økende samhandling. Dette innebærer også større søkelys på demokrati og kontakt med innbyggerne (Calzada og Cobo, 2015). Hensikten med oppgaven er å besvare hva som skjer med smartbykonseptet som utviklings- og organisasjonsidè når dette blir forsøkt implementert i Stavanger kommune. Jeg har studert hvordan fire utvalgte tiltak møter virkeligheten, samtidig har jeg sett på hvordan smartbykontoret i Stavanger generelt arbeider. Røvik (2016) og Christensen, et. al., (2015), spør seg om hva som skjer når ideer møter praksisfeltet. Med utgangspunkt i translasjonsteori har jeg til hensikt å bidra til forståelse for hva som skjer når smartbyideen forsøkes implementert i en større bykommune, ikke minst sett opp mot den etablerte kultur som finnes i organisasjonen(e). Oppgavens empiri er innhentet i tidsperioden våren 2019 til våren 2020. Det er gjennomført dokumentanalyser av Smartbyen Stavanger sine halvårsrapporter i tiden våren 2018 til høsten 2019, samt det er gjennomført en survey blant utvalgte nøkkelpersoner knyttet til kontoret og til oppgavens utvalgte prosjekter. I tillegg er det utført dybdeintervju av tre sentrale personer knyttet til smartbyarbeidet i Stavanger kommune. Oppgaven er forankret i fire alternative teoretiske perspektiver om implementering (Røvik, 2016). Dataene er analysert ut fra teori og dens avledede hypoteser. Hovedfunnene viser at den harde delen av smartbykonseptet i oppstarten lå an til å bli tatt i bruk raskest. Etter hvert som tiden har gått, har den myke delen av smartbykonseptet tatt mer og mer over. Det vises her til Smartbyen Stavanger har fått interne og eksterne miljøer til å begynne å jobbe sammen, og dermed oppdage andre måter å løse utfordringer på.