«Tid er omsorg»: En kvalitativ studie av arbeidsinnvandring i eldreomsorgen

Abstract

Bakgrunn For et fortsatt bærekraftig velferdssamfunn må vi forbedre tjenestene og tilpasse utdanningene våre til nye behov slik at fremtidens generasjoner får mulighet til å ha gode helse og sosialtjenester. Mennesker med helseproblemer trenger ofte hjelp på flere enn ett område. Mange opplever nå at helse- og sosialtjenestene kommuniserer dårlig med hverandre og med pasientene. Da kan konsekvensene være misforståelser som kan føre til dårlig behandling og dårlig omsorg. På grunn av eldrebølgen kommer det til å være et stort behov for helsepersonell. Rekruttering fra utlandet er en mulig måte å forsøke å løse dette på. Allerede nå er det over 25 000 arbeidsinnvandrere som jobber i helse- og sosialsektoren og disse tallene kommer etter all sannsynlighet til å øke. Problemstillinger I denne studien har jeg to problemstillinger. Første problemstilling lyder slik: Påvirkes faglig kvalitet og arbeidsmiljø i helsesektoren av rekruttering av arbeidsinnvandrere, i så fall hvordan? Studiens hensikt er å få en forståelse for hvordan arbeid med arbeidsinnvandrere påvirker arbeidsplassen og hvordan man møter utfordringene som oppstår på sykehjem eller omsorgsboliger. Andre problemstilling er slik: Hvordan påvirker effektivisering og tidsmangel integrering av arbeidsinnvandrere? Hensikten med denne problemstillingen er å få innsikt i hvordan effektivisering og tidsmangel påvirker integreringen av arbeidsinnvandrere fra Balkan. For at tjenestene i helsevesenet skal være gode må vi ha fokus på faglig kvalitet og godt arbeidsmiljø. Kommunikasjon, omsorg, oppfølging, opplæring og integrering er viktige momenter i en prosess der vi ønsker å oppnå god faglig kvalitet og å forme et godt arbeidsmiljø. Metode De siste årene har vi sett at en stor prosentandel av arbeidsinnvandrere kommer fra Øst-Europa. Dette kan nok ses i sammenheng med at flere øst-europeiske land har blitt medlem 4 av EU og de har blitt en del av EØS avtalen hvor alle EU-borgere kan jobbe fritt i medlemslandene/avtalelandene. Jeg har derfor begrenset min oppgave til å gjelde arbeidsinnvandrere fra Balkan. Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som er basert på semistrukturert intervju med seks personer som jobber på sykehjem og omsorgsbolig for mennesker med funksjonshemming. To av informantene kommer fra Balkan, to er etnisk norske fagarbeidere og to er etnisk norske avdelingsledere. Jeg har brukt Kvale og Brinkmann (2009) for et fenomenologisk hermeneutisk utgangspunkt for analysearbeidet. Resultat Faglig kvalitet og arbeidsmiljø påvirkes både på en positiv og negativ måte av arbeidsinnvandrere. Det positive er kompetansen arbeidsinnvandrere kommer med, deres kunnskap som helsefagarbeidere er verdifulle. Funnene viser at arbeidsinnvandrere fra Balkan er flinke til å jobbe, men at omsorgen er ulik i forhold til hva vi i Norge er vant med. Kommunikasjon og språk er også noen av utfordringene etnisk norske pleiere opplever. Funnene belyser at etnisk norske pleiere skulle ønske at integreringen var bedre og at utfordringene hadde minsket dersom det var bedre tilrettelagt opplæring og integrering. Det har vist seg at den største utfordringen helsepersonell opplever på arbeidsplassen er nedbemanning og tidsmangel. Hadde sykehjemmene og omsorgsboligene vært godt bemannet og hatt god tid kunne etnisk norske pleiere og arbeidsinnvandrere gått to og to inn til pasienter, noe som kanskje kunne ha gitt innvandrerne en helhetlig forståelse av helsefaget og de verdier og normer som eksisterer i det norske helsevesenet.