Nye arbeidsformer i aktivitetsbaserte kontorkonsept: hva betyr implementeringsprosessen for organisatorisk utvikling? En casestudie av implementering av aktivitetsbaserte kontorkonsept med fokus på de immaterielle faktorene

Abstract

Formålet med denne kvalitative casestudien var å tilføre mer forskning på hvordan ulike organisasjonsforståelser påvirker implementering av en endringsoppskrift. Aktivitetsbaserte kontorlandskap er et konsept som både krever materiell og immateriell oversettelse og implementering i den enkelte organisasjon. Siden arbeidsmetodisk vaneendring er en forutsetning for å oppnå effekt av de sonebaserte kontorlandskapene, er prosessen mer kompleks enn å kun implementere den materielle, instrumentelle og synlige delen av konseptet. Studien fokuserte først og fremst på å undersøke den immaterielle delen av implementeringsarbeidet, som lager forutsetninger for hvorvidt arbeidsmetodisk vaneendring operasjonaliseres. Sparebank 1 SR-bank og Sola kommune var caseverter for forskningen med bakgrunn i at de begge implementerte aktivitetsbaserte kontorlandskap rundt samme tid. Bakgrunnen for denne avhandlingen er også av et praksisopphold i Sola kommune høsten 2019, hvor de jobbet i en forberedende fase av å implementere aktivitetsbasert kontorlandskap- og arbeid. Gjennom funnene fremkom det at implementeringsmetode og bakenforliggende logikk, er av betydning for å få til en suksessfull, arbeidsmetodisk endring i aktivitetsbaserte kontorlandskap. Casevertorganisasjonene viste ulike logikker som utskilte seg i to retninger. Disse resulterte i ulike implementeringsmetoder, som viste seg å enten opprettholde- eller føre til endring av organisasjonskulturens handlemønstre. Hvordan en forstår organisasjonsdrift synes å legge føringer for det innholdsmessige fokuset under implementering, som videre gir grunnlag for menneskesystemet og organisasjonskulturens utvikling eller opprettholdelse.