Nytte, kostnader og barrierer for miljøtiltak og -innovasjon i lakseoppdrett – En casestudie fra Vestlandet.

Abstract

Oppdrettsnæringen på Vestlandet spiller en sentral rolle i norsk eksport med høy verdiskapning, og hadde i 2019 en total produksjon på 309.684 tonn laks. Næringen har likevel miljømessige utfordringer som må løses for å oppnå høyere produktivitet. Effekter på ville laksebestander samt utslipp av partikulært organisk materiale er de største miljøutfordringene ved bruk av konvensjonell produksjonsteknologi. Formålet med oppgaven er å identifisere nytte, kostnader og barrierer for å håndtere miljøutfordringer i lakseoppdrett. Det gjennomføres en casestudie av oppdrettsnæringen på Vestlandet for å besvare oppgavens problemstilling. Verdsetting av miljøutfordringene er gjennomført ved bruk av nytteoverføring av ulike verdsettingsundersøkelser. Miljøtiltak som er nyutviklet eller under utvikling og kostnader relatert blir identifisert gjennom systematisk litteratursøk. Barrierene for miljøinnovasjon i lakseoppdrett på Vestlandet kartlegges ved bruk av personlig intervju over nettverk. Miljøtiltakene identifisert i oppgaven er åpent anlegg i sjø med luseskjørt, åpent anlegg i sjø med snorkelmerd, lukket merdanlegg i sjø, landbasert anlegg med RAS-teknologi, utsett av 1000-gram settefisk og havbruk til havs. Konsepter med større og omfattende omlegging av lakseproduksjon er mindre miljøbelastende på omgivelsene rundt. Samlede kostnader for total produksjon på Vestlandet ved bruk av miljøtiltakene sammenlignet med dagens produksjonsmetode varierer fra -65 milliarder til 22 milliarder kroner. Landbasert anlegg med RAS-teknologi og lukket merdanlegg i sjø er ikke lønnsomme miljøtiltak. Åpent anlegg i sjø med luseskjørt er konseptet med laveste kostnader og er rimeligere enn dagens produksjon. Husholdninger på Vestlandet har en sterkere preferanse for miljøtiltak med større reduserende effekt på miljøutfordringene. Prispremie på lakseprodukt frembringer en betydelig høyere årlig betalingsvillighet sammenlignet med engangsskatt. Engangsskatt for de ulike miljøtiltakene varierer fra 50 millioner til 300 millioner kroner. For prispremie varierer betalingsvilligheten mer, fra 160 millioner til 789 millioner kroner. Økonomiske barrierer, regulatoriske barrierer, markedssvikt og manglende etterspørsel, systemtvang og eksisterende teknologier, samt manglende forskning og kompetansebygging er barrierene identifisert til miljøinnovasjon for oppdrettsnæringen på Vestlandet. Finansiering og økonomi er avgjørende for miljøinnovasjon i lakseoppdrett på grunn av at økonomiske barrierer er til stede for alle barrierene identifisert i denne oppgaven.