Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAndreassen, Cecilie Schou
dc.contributor.authorShabi, Anita
dc.date.accessioned2021-03-02T17:26:12Z
dc.date.available2021-03-02T17:26:12Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2731269
dc.description.abstractMålsetninger: Sosiale medier har blitt en populær sosialiserings plattform og fritidsaktivitet det siste tiåret. Selv om de fleste bruker sosiale medier på en ikke-problematisk måte, så kan det se ut som en liten andel av brukerne har en problematisk bruk av sosiale medier som er assosiert med negative konsekvenser. Målet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom problematisk bruk av sosiale medier, demografiske variabler (alder, kjønn, sivilstatus, utdanningsnivå, student), femfaktormodellen for personlighet (ekstroversjon, nevrotisisme, medmenneskelighet, planmessighet og åpenhet for erfaring) og symptomer på psykosomatiske plager. Metode: Studien er basert på en tverrsnittsundersøkelse som bestod av 23 533 respondenter, hvor 65 % var kvinner (n = 15 299) og 35% var menn (n = 8 234) i alderen 16-88 år med en gjennomsnittsalder på 35,8 år. Respondentene fullførte en nasjonal spørreundersøkelse som ble utlyst på offisielle nettsider til fem nasjonale aviser og undersøkte sammenhengen mellom demografiske variabler og problematisk bruk av sosiale medier ved hjelp av Bergen Social Media Addiction Scale, personlighetstrekk ved hjelp av skalaen Mini-International Personality Item Pool og symptomer på psykosomatiske plager med Bergen Psychosomatic Scale. Respondentene ble informert før de besvarte spørsmål at de ville motta umiddelbar tilbakemelding på sin egen poengsum angående deres bruk av sosiale medier. Resultater: Bivariate analyser viste signifikant korrelasjon med problematisk bruk av sosiale medier, personlighetstrekk og symptomer på psykosomatiske plager. Tre-stegs lineær multippel hierarkisk regresjonsanalyse viste at det å være kvinne, lavere alder, ikke i et forhold, å være student og lavere utdanning var assosiert med problematisk bruk av sosiale medier. Studien viste at 13.4% (n = 3 164) av respondentene utfra en polytetisk cutoff imøtekom og tilfredsstilte kriteriet for avhengighet av sosiale medier som ble målt opp mot 6 avhengighetskriterier (dominans, humørendring, toleranse, abstinenssymptomer, konflikt og tilbakefall). I alt 86.6% (n = 20 369) av respondentene tilfredsstilte ikke dette kriteriet. Studien viste at problematisk bruk av sosiale medier var positivt relatert til personlighetstrekkene nevrotisisme og ekstroversjon, og negativt relatert til personlighetstrekkene planmessighet og åpenhet for erfaring. Studien viste også en positiv signifikant assosiasjon med psykosomatiskeplager som en samlet skåre. Konklusjon: Sammenhengene i studien foreslår at det eksisterer individer som bruker sosiale medier problematisk, og at dette kan være assosiert med ulike personlighetstrekk og psykosomatiske plager. Studien diskuterer de ulike personlighetstrekkene som kan være assosiert med problematisk bruk, og psykosomatiskeplager som en samlet skåre forbundet med problematisk bruk.
dc.description.abstractAims: Social media has become a popular socialization platform and leisure activity in the last decade. Although most people use social media in a non-problematic way, it may seem that a small proportion of users have a problematic use of social media that can contribute with negative consequences. The aim and purpose of this study was to investigate the relationship between problematic use of social media, demographic variables (age, gender, marital status, level of education, student), the dimensions of the five-factor model (extroversion, agreeableness, conscientiousness, neuroticism, and intellect), and symptoms of psychosomatic complaints. Methods: This study is based on a cross-sectional survey that consisted of 23 533 respondents where 65% were women (n = 15 299) and 35% were men (n = 8 234) from age 16-88 years with a mean age of 35.8 years. Respondents completed a national survey published on official websites of five national newspapers and examined the relationship between demographic variables and problematic use of social media using the Bergen Social Media Addiction Scale, personality traits with Mini-International Personality Item Pool scale, and symptoms of psychosomatic complaints with Bergen Psychosomatic Scale. The respondents were informed before answering questions that they would receive immediate feedback on their own score regarding their use of social media. Results: Bivariate analysis showed significant correlation with problematic use of social media, personality traits and symptoms of psychosomatic symptoms. Three-step linear multiple hierarchical regression analysis showed that being a woman, lower of age, not in a relationship, being a student and having a lower education was associated with problematic use of social media. The study showed that 13.4 % (n = 3 164) of the respondents based on a polythetic cutoff met and satisfied the criteria to be considered addicted of social media which was measured against 6 addiction criteria (salience, mood modification, tolerance, withdrawal symptoms, conflict and relapse). A total of 86.6% (n = 20 369) of the respondents did not satisfy the criteria. The study showed that problematic use of social media was positively related to the personality traits neuroticism and extroversion, and negatively related to the personality traits conscientiousness and intellect. The study also showed a positive significant association with psychosomatic symptoms as an overall score. Conclusions: The relationships in the study suggest that there are individuals who can use social media problematically, and that this may be associated with psychosomatic complaints and various personality traits. The study discusses the various personality traits that may be associated with problematic use, and psychosomatic complaints as an overall score that is associated with problematic use.
dc.language
dc.publisheruis
dc.titleSammenhengen mellom problematisk bruk av sosiale medier, personlighetstrekk og psykosomatiske plager
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel