| dc.description.abstract | Min masteroppgave vil omhandle undersøkelsesfasen i barnevernsarbeid med minoritetsfamilier. I dette prosjektet vil jeg sette søkelys på hvilke sosialfaglige eller barnevernsfaglige perspektiver som ligger til grunn for den enkeltes faglige vurdering og beslutningstaking når undersøkelse åpnes grunnet mistanke om fysisk vold i familien. Kartleggingen kan bidra til å skape større forståelse for barnevernsarbeid både innad i yrkesmiljøet og eksternt slik at barnevernsansatte, barn og foresatte kan oppleve et verdifullt og trygt samarbeid.
I sitt arbeid står barnevernsansatte ofte i vanskelige arbeidsforhold som innebærer relasjonsbygging med utsatte barn, ungdom og deres foresatte som ofte kan slite med sosiale eller psykiske utfordringer. En del av jobben omfatter møte med flyktningfamilier hvor deres liv er preget av vanskelige opplevelser og mulige traumatiske hendelser. En slik arbeidssituasjon som krever forståelse for hele familiesituasjonen samtidig som fokuset rettes mot hjelp til barnet og barnets beste. I undersøkelsesprosessen trenger kontaktpersoner å sette sine egne tanker og følelser til side og være nøytrale, men samtidig vise interesse og empati.
Hensikten med dette prosjektet er å belyse hvilken kunnskap som er lagt til grunn for beslutningen i en sak når bekymringsmeldingen omhandler fysisk vold mot barn i minoritets familier. Sammenheng med kultur, tradisjon, økonomi og sosiale faktorer er komplekst og derfor forsømt. Denne oppgaven vil i hovedsak rettes mot oppdragervold.
Når en bekymringsmelding er vurdert og skal følges opp, starter barnevernets undersøkelse. Undersøkelsen er en viktig del av barnevernsarbeidet og beslutningene etter undersøkelsen kan ha store konsekvenser for barnet og familien enten saken henlegges, familien tilbys hjelpetiltak eller tvangstiltak etableres. Barnevernet mottar oftere kritikk som gjelder håndtering av saker hvor barn har blitt utsatt for fysisk vold i oppdragelsen. Det meste av kritikken omhandler hvilket tidspunkt barnevernet foretok en intervensjon i saken og hvorvidt intervensjonen hadde ønsket resultat. Den siste tiden har nyhetsbildet vært preget av barnevernssaker som behandles i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.
For å belyse problemstillingen har jeg valgt kvalitativ metode. I min forskningsprosess vil jeg utføre intervjuer med tre barnevernansatte med erfaring fra undersøkelsesarbeid. Formålet med disse intervjuene er å få frem utfordringene som barnevernsansatte møter i en undersøkelse, forståelse av saken og grunnlaget for en bestemt beslutning. Med kvalitative data vil ansattes oppfatning av ovennevnte formidles med egne ord. | |