Samfunnets vesentlighetsgrense: En evaluering av revisjonsplikt i Norge

Abstract

Målet med denne masterutredningen er å evaluere bestemmelsen om revisjonsplikt i Norge. Utredningen drøfter viktige funn fra Langli-rapporten (2015), ulikheter og utvikling i Skandinavia, samt dagsrelevante temaer som SAF-T og folkefinansiering. Formålet med utredningen er å belyse konsekvenser og risiko for feilinformasjon ved å øke grensen for revisjonsplikt, samt trekke frem argumenter for hvorfor grensen for revisjonsplikt kan økes.

Vi har analysert revisors effekt på regnskapskvalitet for å fremheve betydningen av revisjonsplikt. Analysen er utført ved bruk av forskjellige modeller som anslår omfanget av regnskapsmanipulasjon. Vi har utført ni forskjellige regresjoner for regnskapskvalitet for å undersøke om fravalg av revisor er assosiert med lavere regnskapskvalitet. Funnene våre viser at revisor øker regnskapskvaliteten ved å direkte påvirke regnskapstallene og indirekte ved å avgi modifisert beretning. Revisor vil med en modifisert beretning presisere forhold eller ta forbehold slik at brukeren av regnskapet blir kjent med usikkerheten. En modifisert beretning hever derfor kvaliteten indirekte ved å gi regnskapsbrukeren beslutningsnyttig informasjon.

Denne utredningen tar utgangspunkt i at den norske velferdsstaten er den mest sentrale utenforstående brukeren av regnskapet til små selskaper. Dermed vektlegges statens evne og mulighet til å bære ansvar og risiko for å påse at bestemmelsen om revisjonsplikt er brukerorientert.

Vår evaluering av revisjonsplikten i Norge viser at ytterligere økning i grensen er forsvarlig for selskaper med autorisert regnskapsfører. En slik endring vil medføre at ansvaret flyttes fra revisor til autorisert regnskapsfører og at ansvaret ikke forskyves over på staten alene. Det foreligger imidlertid et klart skille mellom revisors og autorisert regnskapsførers utdanning, uavhengighet og ansvar. Det anses dermed rimelig at jo mer gapet mellom revisor og autorisert regnskapsfører lukkes, desto mer kan grensen for revisjonsplikt økes. I tillegg forventes det at innførelse av SAF-T rapportering effektiviserer bokettersyn, noe som taler for at statens evne til å håndtere udekket risiko øker. Krav om autorisert regnskapsfører og innføring av SAF-T rapportering argumenterer sammen for at grensen for revisjonsplikt kan økes.