Suksesskriterier for reduksjon av menneskelig motstand mot implementeringsprosessen

Abstract

Investering i prosessbaserte styringssystem har fått økende popularitet, hvor dette betraktes til å bidra positivt på virksomheters konkurransekraft (Iden, 2011). Oppnåelse av synergiene prosessbaserte styringssystem tilbyr, krever derimot en implementeringsprosess av systemet i virksomheten, og regnes derav som en endringsprosess. Det vises derimot til at om lag 70% av endringsprosjekter mislykkes (Beer & Nohria, 2000; Kotter, 2012), hvor menneskelig motstand mot endringsprosessen betraktes om en vesentlig årsak til at man ikke oppnår synergiene som ønskelig (Gottschalk, 1998). Denne kvalitative studien undersøker hva som oppleves som de fire mest kritiske suksessfaktorene for å redusere motstand mot implementering av ett prosessbasert styringssystem, QLM. Gjennom en tematisk analyse presenterer studien hva tre konsulenter og fire mellomledere opplevde som kritiske suksessfaktorer for å redusere menneskelig motstand under sin gjennomførelse av implementeringsprosessen av QLM.

Studien belyser at informantene opplever forankring av endringsbehovet, kommunikasjon, involvering og opplæring som de de fire mest fremtredende suksesskriene for reduksjon av menneskelig motstand. De nevnte suksesskriteriene indikerer at informantene i stor grad enes med rammeverk og implementeringsfaser som teorien trekker frem som vesentlige for implementeringsprosessen (Fixsen, Naoom, Blase, Friedman, & Wallace, 2005; Meyers, Durlak, & Wandersman, 2012).

Det trekkes frem viktigheten av at man vektlegger suksesskriteriene så tidlig som mulig i implementeringsprosessen, hvor suksesskriteriene bør inkluderes gjennomgående i en implementeringsplan. Studien argumenterer for hvorfor kriteriene betraktes som suksesskriterier, og viser til hvorfor det bør etterstrebes at de inkluderes i tilstrekkelig grad for å redusere motstand mot implementeringsprosessen av QLM.