| dc.description.abstract | Høy tetthetsgrad mellom virksomheter i et industriområde er en utfordring når virksomhetene driver med risikofulle aktiviteter tilknyttet farlig stoff. En uønsket hendelse kan påvirke omkringliggende virksomheter og bebyggelse, og gir et høyt risikonivå og stort potensial for storulykker. Et slikt industriområde er i dynamisk endring og utsettes stadig for nye krav, både fra myndigheter og samfunn. Derfor kreves det en kontinuerlig overvåking og utvikling av beredskapen. En styrket beredskap og håndteringsevne er i den forbindelse ett av fem nasjonale mål satt for brannvernarbeidet i årene fremover.
Risavika i Sola kommune er et industriområde hvor flere virksomheter med risikofulle aktiviteter har etablert seg. Dette har skapt usikkerhet knyttet til om beredskapen for området er god nok. Oppgavens problemstilling er formulert med utgangspunkt i dette; Hvilke utfordringer står Brannvesenet Sør-Rogaland IKS overfor knyttet til beredskapen i Risavika? Det ble utarbeidet tre forskningsspørsmål som fokuserte på følgende variabler; 1) aktørenes rolleforståelse, 2) kunnskap om risiko, og 3) brannvesenets kompetanse og kapasitet. En kvalitativ tilnærming ble valgt, og det ble gjennomført dybdeintervju med representanter fra Brannvesenet Sør-Rogaland IKS (BVSR), Sola kommune og storulykkes-virksomhetene i Risavika. Det er disse tre aktørene som har størst nærhet til den faktiske utøvelsen av beredskap i Risavika, og ble ansett som de mest aktuelle for å bidra med innsikt i problemstillingen.
Rolleforståelsen (1) ble diskutert opp mot teori om sikkerhetsstyring. Ansvaret for beredskapen i Risavika er delt på flere selvstendige aktører. Sikkerhetsstyringen foregår derfor som et nettverk mellom de ulike aktørene, og baserer seg på samordning av ressurser og informasjonsflyt mellom aktørene. I hvilken grad rolleforståelsen og relasjonen mellom de ulike aktørene er god eller dårlig ville påvirke kvaliteten på beredskapen. Det kom frem at grensesnittene mellom aktørene med fordel kunne bli tydeligere. Den største svakheten ble knyttet til relasjonen mellom BVSR og virksomhetene. Denne bør styrkes for å øke kvaliteten på beredskapen. Samhandlingen og informasjonsflyten mellom aktørene har et forbedringspotensial. Kunnskapsgrunnlaget (2) ble diskutert opp mot teori om risikobegrepet. Det er den praktisk tilnærmingen til risiko som råder i BVSR, både på strategisk og operativt hold. Det vil si at man fokuserer på forhold av betydning for utrykningen (eks. adkomst, stengte porter etc), og i mindre grad forståelsen av begrepet. Dette er naturlig på operativt nivå, men en tydeligere teoretisk tilnærming bør etterstrebes på det strategiske nivå. Det kom frem at samtlige aktører hver for seg har god tilnærming til risiko. Men aktørene bør søke å tilnærme seg hverandre for å sikre at man tar utgangspunkt i den samme risikoen når beslutninger tas. I den forbindelse er det en svakhet at relasjonen mellom BVSR og virksomhetene ble funnet mangelfull. Små- og mellomstore bedrifter viste seg å representere en stor usikkerhet knyttet til å identifisere områdets risikonivå. Kompetanse og kapasitet (3) fokuserte på teori om resiliens, det vil si organisasjonens robusthet. Flere faktorer kom frem under dette temaet; kapasitet i forhold til økonomi, improvisasjon, fokus på konsekvenser fremfor sannsynlighet ved utarbeidelse av beredskapsplaner, valg av dimensjonerende hendelse, bruk av kunnskap og kompetanse og informasjonsflyt internt. Inntrykket er at BVSR fremstår som en fleksibel organisasjon med evnen til å improvisere, men bør fokusere på å implementere resiliens-begrepet på en tydelig måte. Et bevisst fokus på planlegging og øvelser på kjente hendelser og tilgjengelig utstyr, vil sikre en adaptiv atferd som gjør organisasjonen motstandsdyktig i møte med ukjente hendelser. BVSR bør videre fokusere på å systematisere bruken av tilgjengelig kompetanse i organisasjonen slik at de får en bedre utnyttelse av både teori og praksis. I tillegg bør de jobbe med å etablere tydeligere strukturer for informasjonsflyt internt i organisasjonen. Dette er viktig for å sikre kvalitet i alle ledd internt, men det er også svært viktig for at organisasjonen skal bli bedre å samhandle med de andre beredskapsaktørene.
Det ble konkluderte med at BVSR har en god tilnærming til risiko og fremstår som en robust organisasjon. Forutsetningene til BVSR i forhold til å håndtere situasjonen i Risavika anses som god. Men utfordringene man møter endrer seg stadig, og beredskap er et kontinuerlig arbeid. BVSR har utfordringer knyttet til interne og eksterne strukturer som kan påvirke håndteringsevnen, samt at verdifull kompetanse ikke blir utnyttet til sitt fulle. De interne strukturene handler om 1) systematisk bruk av teori og praksis, og 2) informasjonsflyten i organisasjonen. Disse forholdene må styrkes slik at organisasjonen øker sin kunnskap og kompetanse, samt evnen til å samhandle med de andre beredskapsaktørene og slik øker kvaliteten på nettverksstrukturen. Økt kvalitet på nettverksstrukturen er viktig for å sikre best mulig beredskap og håndteringsevne. De eksterne strukturene omhandler hvordan god samstyring mellom selvstendige aktører krever en fungerende nettverksstruktur. En forutsetning for å håndtere en hendelse i et nettverk er samspill og informasjonsflyt mellom aktørene Spesielt viktig er det for BVSR å fokusere på 3) relasjonen med virksomhetene, som i dag er mangelfull. I tillegg representerer små- og mellomstore bedrifter en stor usikkerhet i Risavika. Disse vanskeliggjør å få en god oversikt over områdets risikonivå, samt å identifisere den reelle faren for sammenfallende hendelser og/eller dominoeffekter. Dette er bedrifter som faller utenfor myndighetens regelverk, men som like fullt kan håndtere farlige stoffer opp til en viss mengde og slik skape uforutsigbare konsekvenser i forbindelse med en hendelse. Disse 4 områdene er de største utfordringer BVSR har knyttet til beredskapen i Risavika. | nb_NO |
