SkatteFUNN - En vurdering av statsstøtte til foretak i vansker

Abstract

Etter gjeldende regelverk kan ikke foretak i vansker motta statsstøtte, og de er dermed ekskludert fra å delta i SkatteFUNN-ordningen. Det er fordi staten ikke skal kunne redde selskap som ikke er konkurransedyktige fra konkurs. Dette er i tråd med prinsippet om et fritt marked. Det er EØS lovgivningen som forbyr statsstøtte til foretak i vansker. Finansdepartementet var ikke klar over denne lovgivningen, men har nå kommet med retningslinjer for hvordan dette skal hensyntas for norske selskap. I denne oppgaven svarer vi på problemstillingen: "Hvordan bør man avgjøre om et foretak er i økonomiske vansker?" Formålet med denne masterutredningen er å undersøke om dagens regelverk for å identifisere foretak i vansker er treffsikkert. Spørsmålet er om foretakene er i så store økonomiske vansker at de ender opp med å gå konkurs. I denne utredningen bruker vi logistisk regresjon for å utarbeide modeller som kan predikere sannsynligheten for å gå konkurs basert på ulike variabler. Vi tester prediksjonsevnen til tapt aksjekapital og gjeldsgrad, som er de viktigste kriteriene for om et foretak er i økonomiske vansker i dagens SkatteFUNN-ordning. I tillegg tester vi også andre regnskapstall og informasjon fra regnskapet for å se om vi finner en bedre løsning enn dagens kriterier. Våre hovedfunn er at en kombinasjon av nøkkeltall for tapt aksjekapital og gjeldsgrad er den beste indikatoren på om et foretak er i økonomiske vansker, og at gjeldsgrad har bedre forklaringskraft enn aksjekapital. Vi har også undersøkt om forklaringskraften blir bedre dersom man også inkluderer andre subjektive vurderinger gjort av revisor, og ikke kun tar utgangspunkt i en matematisk beregning. Det viser seg at revisor i liten grad er egnet til å forutsi om et selskap er i økonomiske vansker ettersom dette er en svært skjønnsmessig vurdering. Det er utfordrende å etablere kriterier som vil bli utført likt på tvers av selskap uavhengig av hvilken revisor selskapet har. Gjeldsgrad brukes kun som vurderingskriterium for store foretak. Dagens løsning regnes derfor som den beste løsningen for store foretak, men ordningen ville blitt mer treffsikker for små og mellomstore bedrifter dersom det ble brukt samme kriterier for alle foretak uavhengig av størrelse. Dagens ordning favoriserer små og mellomstore foretak, og gjør det lettere for dem å motta støtte. Ettersom ordningen baserer seg på regnskapstall for å klassifisere om et foretak er i økonomiske vansker, åpner dette for at vi kan se flere tilfeller av regnskapsmanipulasjon i årene som kommer. Bruk av regnskapstall anses likevel som eneste mulige løsning, gitt at man ønsker å ekskludere selskap før de har startet konkursbehandling. Større insentiv til å bruke regnskapsmanipulasjon er noe revisor må ha fokus på i årene som kommer. En stor andel selskap har ikke revisor. Følgelig vil ikke slik regnskapsmanipulasjon bli fanget opp.