Når historie iscenesettes

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan samspillet mellom fakta og fiksjon i NRKs tv-serie 22. juli er. Hensikten har vært å finne ut hvilke dokumentariske grep serien bruker, for å oppnå troverdighet. For å gi et svar på dette har jeg analysert seriens seks episoder, og brukt teori både fra historie- og dokumentarfaget. Den mest sentrale teorien i denne masteroppgaven er Steven N. Lipkins teori om dokudrama, og herav hans tre metoder for argumentasjon. Robert A. Rosenstone sitt begrep metaforisk sannhet er også viktig i denne oppgaven og brukes aktivt i besvarelsen.

Et av hovedfunnene i denne masteren er at oppdiktede karakterer, på lik linje med reelle personer, kan utøve samfunnskritikk. Denne kritikken blir imidlertid ikke like slagkraftig som den kunne vært dersom kritikken kom fra og til virkelige personer eller institusjoner. Et annet hovedfunn er at dokudrama, som kan iscenesette hendelser for å forsterke allerede etablerte inntrykk, kan gi seeren minner som på mange måter er falske. Et tredje viktig funn er at ved å skape et fiktivt subplott kan dokudrama aktualisere og visualisere temaer som er vanskelige å formidle i en dokumentar. Dokudrama, som ikke må forholde seg til like strenge regler som dokumentaren, kan også karikere en reell person uten at personen er blitt informert eller har fått tilsvarsrett før serien blir sendt.