Hvilken mulighet har Nav-veiledere til å bruke skjønn i individuell tilpasning for å hjelpe sosialhjelpsmottakere med overgang til arbeid?

Abstract

I arbeidet med sosialhjelp og for å fremme formålet med færre på stønad, flere i arbeid, har Nav-veiledere mulighet til å bruke skjønn for å individuelt tilpasse tjenestene for brukerne sine. Bruk av skjønn og individuell tilpasning blir møtt av økende effektivitetspress, store porteføljer, digitalisering av arbeidsoppgaver, ekstern organisering av Nav og en intern organisering som både fremmer og hemmer skjønn. Det er behov for tettere oppfølging av bruker og en relasjon som kan resultere i hensiktsmessig arbeidsaktiviteter for bruker. Velferdsstaten i Norge ligger dermed under press, noe som også gjør at Nav-veiledere mister sjansen til å utforme tjenestene sammen med brukerne sine i optimale forhold.

In the work with social assistance and to promote the purpose of fewer on benefits, more in work, Nav-supervisors have the opportunity to use discretion to individually adapt the services for their users. The use of judgment and individual adaptation is met by increasing efficiency pressure, large portfolios, digitization of work tasks, external organization of Nav and an internal organization that both promotes and limits discretion. There is a need for closer follow-up of the user and a relationship that can result in appropriate work activities for the user. The welfare state in Norway is thus under pressure, which also means that Nav-supervisors lose the chance to design the services together with their users in optimal conditions.