| dc.description.abstract | Denne bacheloroppgaven tar for seg oppdragervold som en disiplineringsmetode i minoritetsfamilier, og hvordan sosialarbeidere kan få best utbytte av forebyggende arbeid mot det. Kultursensitivitet og kulturkompetanse er sentrale begrep som danner et grunnlag for et godt forebyggende arbeid med minoritetsfamilier. Litteraturstudie er metoden som er tatt i bruk, og datainnsamlingen består av fem forskningsartikler som bidrar til å belyse elementene i problemstillingen. Hovedfunnene belyser at oppdragervold oppstår med bakgrunn i faktorer som stress, psykiske utfordringer og positive tanker og holdninger til praksisen. Minoritetsfamilier i barnevernet er overrepresentert i barnevernet, og det er behov for kultursensitivitet og kulturkompetanse hos sosialarbeidere for å arbeide forebyggende med disse familiene. Minoritetsfamiliene selv har både positive og negative erfaringer med barnevernet, som har bakgrunn i hvorvidt de får tilstrekkelig med informasjon fra dem. Her kan det også ligge en språkbarriere som kan være et forstyrrelsesmoment for informasjonen som blir formidlet. Innføring av forbud i lovverket har noe effekt på redusert bruk av oppdragervold, men det kan også tyde på at volden blir mer praktisert i det skjulte, noe som fører til mørketall. Forebyggende kampanjer kan ha noe påvirkning på resultatene dersom de kan skape frykt, i tillegg til å informere om en løsning til problemet som står i fokus. Funnene viser hvordan barneleger kan brukes som en god ressurs for å informere foreldre om alternative disiplineringsmetoder som er barnevennlige. Det blir også vurdert selektive og indiserte tiltak som kan være hensiktsmessige i arbeid med minoritetsfamilier for å bidra til tanke- og holdningsendring. Det konkluderes med at tiltak som innebærer direkte og personlige samtaler, kan ha bedre effekt i arbeid med minoritetsfamilier ettersom at tydelig kommunikasjon vil være viktig for forståelse og tillit. Videre forskning vil innebære å fokusere mer på barnets perspektiv på endringer hos foreldre, informere familiers utvidede nettverk som familie, religiøse ledere og ledere i samfunnet. Det er også behov for forskning på hvordan foreldre skal tilpasse seg ulike disiplineringsmetoder for passende alder. | |