Spesialundervisning, individets mestring og fungering

Abstract

I min oppgave ønsker jeg å ha fokus på hvilke konsekvenser endring eller fjerning av retten til spesialundervisning vil kunne få for enkeltindivider. Metoden jeg har fokuserer på er kvalitativ metode i form av kvalitativ forskningsintervju. Jeg har derfor valgt en hermeneutisk tilnærming og syn i gjennomføring av oppgaven. Jeg hentet informanter i form av tilgjengelighetsutvalg hvor samtlige av informantene jobber eller har jobbet med spesialundervisning i skolen. Dette innebar en søknadsprosess til NSD (Norsk senter for forskningsdata), innhenting av samtykket og utforming av en intervjuguide som jeg jobber ut i fra. I analysen av intervjuene valgte jeg tematisert analyse for å tolke funnene som har kommet frem. Videre har jeg jobbet med innsamling av data som kan belyse funnene som kommer frem i intervjuene. Jeg har også jobbet systematisk i innhenting av teori som er relevant opp mot problemstilling og tematikk.

Bakgrunnen for temaet er basert på den nye rapporten « inkluderende fellesskap for barn og unge» som i mars 2018 ble lagt frem for regjeringen. En ekspertgruppe ble satt sammen med hensikt å komme med en vurdering av hvordan dagens ressurser kan utnyttes på en bedre måte og komme med forslag på tiltak. Rapporten konkluderte med at dagens spesialundervisning var for dårlig og lite inkluderende og kom med anbefaling om å legge om spesialundervisningen. Blant annet foreslår de i rapporten å fjerne retten til spesialundervisning slik den er i dag og erstatte den med andre bestemmelser. I arbeide med denne oppgaven har jeg funnet flere motstridende påstander fra ulike forskere når det gjelder gjennomføring, evaluering og måloppnåelse for hvordan spesialundervisningen fungerer i dag. Jeg har også funnet sprikende konklusjoner til hvor effektive ulike metoder kan oppfattes fra pedagogene og elevene. Blant annet i forhold til en til en undervisning, her er oppfattelsen markant mellom informanten og forsking.

Videre viser funnene at det er store fallgruver når man skal til med slike store omstruktureringer. Blant annet så kan det se ut som at man ikke har konkretisert nok hvordan man skal gjennomføre disse endingene og sikre at det blir likt over hele landet. Rapporten er gir fremdeles spillerom for tolkninger men med sterke føringer til hva som bør være ett minstekrav. Dermed vil man ikke kunne si med sikkerhet at denne endingen vil gi bedre eller dårligere vilkår for enkeltelever. Disse funn kan være av nytteverdi for utdanningsdirektoratet og utdanningsinstitusjoner i videre planlegging om og når det blir vedtatt å gjennomføre endringer i spesialundervisningen i henhold til rapportens anbefalinger.

In my thesis, I wanted to focus on what consequences a changing or removing of the right to special education could have for individuals. The method I have focused on is a qualitative method in the form of a qualitative research interview. I have therefore chosen a hermeneutic approach and view in carrying out the task. I found my informants in the form of accessibility committees where all of the informants work or have worked with special education in the school. This involved an application process to NSD (Norwegian Center for Research Data), obtaining consent and designing an interview guide that I work from. In the analysis of the interviews, I chose thematic analysis to interpret the findings that have emerged. Furthermore, I have worked with the collection of data that can shed light on the findings that emerge in the interviews. I have also worked systematically in obtaining theory that is relevant to my research question and topics.

The background for the theme is based on the new report «Inkluderende felleskap for barn og unge» which was presented to the government in March 2018. An expert group was set up with the intention of making an assessment of how the current resources can be utilized in a better way and come up with proposals for measures. The report concluded that the current special education was too poor and not very inclusive and made a recommendation to change the special education program. Among other things, they propose in the report to remove the right to special education as it is today and replace it with other provisions. In working on this thesis, I have found several conflicting claims from various researchers regarding implementation, evaluation and goal achievement for how special education works today. I have also found divergent conclusions about how effective different methods can be perceived by educators and students. Among other things in relation to one to one teaching, here the perception is significantly between the informant and research.

Furthermore, the findings show that there are large holes to avoid when it comes to such large restructurings. Among other things, it may seem that one has not specified enough how to implement these endings and ensure that it is the same across the country. The report still provides scope for interpretations but with strong guidelines for what should be a minimum requirement. Thus, it will not be possible to say with certainty that this change will provide better or worse conditions for individual students. These findings may be of useful value to the Directorate of Education and educational institutions in further planning if and when it is decided to implement changes in special education in accordance with the report's recommendations.