| dc.description.abstract | Covid-19 preget oss alle i 2020, og det har vært tøffe tider for mange. Pandemien danner grunnlaget for mitt valg om å studere Sjømannskirken i Singapore sine fremtidsmuligheter. Hverdagen til de ansatte og brukerne av Sjømannskirken i Singapore har vært lystbetont og preget av sosialt samvær helt frem til mars 2020. Når organisasjonen måtte stenge dørene og all aktivitet stanset opp, ble dette merkbart på flere måter. Arbeidsoppgaver forsvant for de ansatte, ingen besøkende kom til kirken og deler av inntjeningsgrunnlaget forsvant over natten. Mye tilsier at endring må til for å sikre en bredere økonomisk plattform.
Hensikten med denne oppgaven er å sammenligne dagens situasjon med tiden før pandemien, for så å skissere en prosess for eventuell endring.
Gjennom intervjuer og samtaler har jeg fått et innblikk i hva enkeltindivider har benyttet av tilbud, hva de har savnet under nedstengingen, samt hva deres ønsker for fremtiden er. Samarbeidspartnere av Sjømannskirken ønsker at kirken tar steget og utvider dagens bygningsmasse, fordi de ønsker å fortsette å benytte seg av kirkens fasiliteter, samtidig som det trygger det videre eksistensgrunnlaget deres i landet.
Jeg har skissert en mulig måte de kan gjennomføre endringsprosessen på. Det vil være spennende å se om noe av det som er foreslått, kan brukes dersom de velger å gå videre med planene for utbygging. | |
