Unge nordmenns spareadferd

Abstract

I denne oppgaven ser vi nærmere på spareadferden til unge nordmenn mellom 18 og 30 år. Dette har vi gjort gjennom å undersøke hvordan utvalgte faktorer påvirker unges spareadferd, hvordan denne adferden samsvarer med økonomisk adferdsteori og gjennom kartlegging av trender i sparingen blant unge menn og kvinner i perioden 2001 til 2019. Vi har begrenset oss til å bare se på finansiell sparing. Datagrunnlaget for denne oppgaven har vært Norsk Monitor-undersøkelsen som blir gjennomført av Ipsos annethvert år, noe som har gitt oss et representativt utvalg for unge nordmenn over tid.

Tradisjonelle adferdsteorier som permanentinntektshypotesen og livsyklushypotesen tilsier at unge ikke er forventet å spare, men heller å ta opp lån for å jevne ut sitt konsum over livet. Forsiktighetsmotivert sparing taler derimot for at individer vil spare for å kunne håndtere uforutsette hendelser. Andre teorier som grad av selvkontroll, overoptimisme, hyperbolsk diskontering og future value bias vil også kunne forklare et individs spareadferd.

Gjennom multiple regresjonsanalyser har vi funnet at unges banksparing kan forklares av faktorer som kjønn, alder, utdanningsnivå, sivilstatus og inntekt. For verdipapirsparing er det derimot bare kjønn, alder og inntekt som kan forklare denne sparingen i vår modell. Trender i spareutviklingen for begge kjønn viser at gjennomsnittlig verdipapirsparing har økt, mens banksparing har holdt seg stabilt, justert for inflasjon. Andelen med fond har økt for begge kjønn de siste årene, mens de med aksjer har blitt halvert, noe som tyder på at unge har økt sin diversifisering i aksjemarkedet, og følgende ikke er like utsatt for risiko som de var for 20 år siden.

Vi vil også presentert funn som tyder på at det ikke er en lav grad av selvkontroll eller for høy grad av overoptimisme som primært forklarer unges langsiktige økonomiske adferd. Funnene tyder på at de klarer å sette seg langsiktige økonomiske mål, men mangler gjennomføringskraften, noe som reflekteres i hyperbolsk diskontering, hvor man verdsetter dagen i dag mer enn morgendagen. Vi har også sett at unge viser en noe høyere grad av future value bias sammenlignet med den alminnelige nordmann, noe som resulterer i at fremtidige sparebeløp ikke tilegnes tilstrekkelig nytteverdi da effekten av rentes rente-effekt undervurderes.

In this thesis we are examining the savings behavior of young Norwegians, between the ages of 18 and 30. We have done this by investigating how a number of selected variables affect savings behavior, how this behavior corresponds with behavioral economics, and finally by mapping trends in savings among young men and women in the period between 2001 and 2019. We have limited saving to financial savings. The data used to answer this thesis will primarily be the “Norsk Monitor”-survey that is carried out by Ipsos every other year, giving us a representative selection of young Norwegians over time.

Traditional behavioral theories like the permanent income hypothesis, and the life-cycle hypothesis, both suggests that young adults should not save, but rather borrow to smooth consumption over their lifetime. Precaution-motivated savings, on the other hand, suggests that individuals will save in order to be able to handle unforeseen events. Other theories such as degree of self-control, over-optimism, hyperbolic discounting and future value bias will also be able to explain an individual’s saving behavior.

Through multiple regression analysis, we have found that young people´s bank savings can be explained by factors such as gender, age, level of education, marital status and income. For savings in securities, we only found gender, age and income as explanatory factors for this saving. Trends in savings for both genders show that average securities savings have increased, while bank savings have remained stable, adjusted for inflation. The share with equity funds has increased for both genders in recent years, while those with only stocks have halved. This indicates that young people have increased their diversification in the stock market, reducing their risk exposure compared to 20 years ago.

We will also present findings that indicate that it is not a low degree of self-control or a high degree of over-optimism that primarily explains young people´s long-term financial behavior. The findings indicate that they are able to set long-term economic goals, but lack the implementation power, which is reflected in hyperbolic discounting, where one values today more than tomorrow. We have also shot that young adults show a somewhat higher degree of future value bias, compared with the average Norwegian. This results in future savings amounts not being assigned sufficient utility value as the effect of the interest rate is underestimated.