Hvordan kan drosjenæringens konkurransegrunnlag endres etter dereguleringen av bransjen, sett i lys av Michael Porters «Five Forces» (femkraftsmodell)?

Abstract

I denne bacheloroppgaven vil det foretas en eksplorerende analyse av norsk drosjenæring. 01. november 2020 ble en ny yrkestransportlov effektuert, som i sin vesentlighet opphevet en av de strengest reguleringene som en norsk bransje har vært underlagt. Fra å være en strengt regulert drosjenæring siden 1912 med begrenset anledning til å erverve løyve, er næringen nå blitt deregulert. Hvilke strategiske utfordringer og muligheter vil bransjen nå stå ovenfor, og på hvilken måte vil konkurransen kunne endre seg? Eller nærmere spesifisert problemstilling; Hvordan kan drosjenæringens konkurransegrunnlag endres etter dereguleringen av bransjen, sett i lys av Michael Porters «Five Forces» (femkraftsmodell)?

Oppgaven beskriver hvordan drosjenæringen og Michael Porters femkraftsmodell er satt sammen, i tillegg til å vise forskriftsendringene mellom gammel og ny yrkestransportlov, som gjerne kalles for dereguleringen eller på folkemunne for «frislippet». Ved bruk av deltakende observasjon, semistrukturerte intervjuer og tidligere forskning er det innhentet primær- og sekundærdata gjennom et kvalitativt, eksplorerende og induktivt casedesign. Det innsamlede materialet er deretter analysert opp mot grunnleggende økonomisk teori generelt, og Michael Porters femkraftsmodell spesielt, for å belyse hvordan drosjenæringens konkurransegrunnlag endres etter dereguleringen av bransjen.

Funnene som er gjort, tyder på at overgangen fra monopolistisk til fri konkurranse vil gi både obliger og incitament til økt innovasjon, effektivitet og tilbud. Samtidig vil dette kunne bidra til større grad av differensiering, tilpasning og dynamikk, både hva angår pris og produkt.

Det konkluderes med at dereguleringen vil føre til økt trussel fra potensielle inntrengere i drosjenæringen ettersom et vesentlig hinder for etablering er fjernet, samtidig som trussel fra substitutter som har blitt holdt utenfor næringen reduseres. Videre, mens leverandørens forhandlingskraft begrenses, vil kjøperens forhandlingskraft forsterkes tilsvarende. Til slutt vil rivaliseringen mot eksisterende konkurrenter preges av et mer konstant trykk, som uttrykkes gjennom økt differensiering og fokusstrategier. Dette konkluderer også endringen i femkraftsmodellen, der summen av kreftene er konstant, men styrken fra de forskjellige kreftene er blitt endret etter dereguleringen.