Hjemmekontor

Abstract

I denne oppgaven vil vi gi et svar på problemstillingen «Hvilke erfaringer har ansatte gjort seg med hjemmekontor under Covid-19?» I oppgaven legger vi vekt på eksisterende og tidligere litteratur gjort på hjemmekontor. Positive og negative faktorer drøftes ved hjemmekontor. I tillegg undersøker vi nærmere hvordan motivasjon og jobbtilfredshet påvirkes av hjemmekontor. I oppgaven brukes det flere teorier og modeller for å forklare hvordan ansatte opplever hjemmekontor. Motivasjonsteorier som Herzbergs tofaktor teori og selvdetermineringsteorien brukes. I tillegg brukes jobbkrav-ressurs-teorien og den kognitive aktiveringsteorien om stress (CAT). Alle disse teorien benyttes for å forklare hvordan ansatte påvirkes av hjemmekontor. Det ble brukt en kvalitativ forskningsmetode med et eksplorativt fenomenologisk forskningsdesign. Semistrukturerte intervju ble brukt som innsamlingsmetode. Til analysen ble det benyttet en tematisk analyse. Resultatene viste seg å være ganske samstemte med tidligere litteratur, men til forskjell så kunne en tydelig se at majoriteten av informantene ikke foretrakk hjemmekontor på heltid og at det sosiale spilte en større rolle desto lengre tid en satt på hjemmekontor. Positive faktorer som redusert pendling, mer tid med familien, økt effektivitet og et roligere arbeidsmiljø ble særlig fremhevet av informantene. Av negative ting ble følelsen av sosial isolasjon og uformelle samtaler med kollegaer fremhevet av mange.

In this thesis our aim is to answer the problem statement "What kind of experiences has employees from working at home during COVID-19." In the thesis we emphasized bot existing and previous litterature made on work from home. Positive and negative factors where discussed and we chose to get a deeper look into how motivation and the job satisfaction to the employees where affected by work from home. In the thesis we used several theories and models to explain how work from home can affect employees. Motivational theories like Herzbergs two factor theory and the self-determination theory was used. We used Jobdemand- resource model and the Cognitive Activation theory about stress (CAT). All these theories was used to explain how employees percieve work from home. A qualitative research method with an exploratory phenomenological research design was used and semi-structured interviews were used as method to gather information. A thematic analysis was used for the analysis.The results turned out to be quite consistent with previous literature, however in contrast, one could clearly see that the majority of the informants did not preferred working from home full time and that social part played a bigger role the longer one sat at home working. Positive factors such as reduced commuting, more time with family, increased efficiency and a calmer working environment were especially emphasized by the informants. Many of the informants said that the negative sides became the feeling of social isolation and informal conversations with colleagues.