Kina i Afrika: Samarbeid, konkurranse eller kolonisering

Abstract

Kinas underliggende motiver for økt økonomisk bistand har de siste tiårene vært et stadig kontroversielt og omdiskutert tema. Dermed vekker Kinas vekst i økonomisk bistand opp muligheten til å utforske drivkraften bak Kinas engasjement i Afrika. Har Kina insentiver for å tilegne seg natur ressurser i et forsøk på å ivareta sikkerhet, fremme sine kommersielle interesser i et forsøk på å opprettholde økonomisk sikkerhet og/eller ønsker Kina å kjøpe tillit og lojalitet fra afrikanske statsoverhoder?

Formålet med denne bacheloroppgaven er å fremstille en kritisk analyse til motivene bak Kinas utviklings samarbeid ved å redegjøre for de to sentrale teoretiske perspektivene innenfor internasjonale relasjoner: realisme og liberalisme. Realisme perspektivet utforsker Kinas engasjement i Afrika som primært drevet av insentiver for å fremme egen nasjonal interesse. I motsetning til liberalisme perspektivet som illustrerer Kinas engasjement i Afrika som forankret i konsekvensene av globalisering. Videre foreslår forfatterne at Kinas engasjement i Afrika finner sitt grunnlag i økonomiske og politiske strategier som oppretter et rammeverk for de teoretiske perspektivene realisme og liberalisme. Etterfulgt av en inngående analyse av forfatterens funn vil det videre bli foreslått at Kinas økte engasjement in Afrika finner sitt grunnlag i insentiver for samarbeid.

Nøkkelord: Afrika, Kina, Kina-Afrika relasjoner, utviklingssamarbeid, utviklingsland, industrialiserte land, liberalisme, realisme

China’s financial aid has drawn much controversy in recent years regarding its underlying motives in Africa. China’s financial assistance presents an opportunity to research the nature and driving elements of China’s engagement in Africa. Is China seeking to acquire natural resources to sustain energy security, advance its commercial interests to maintain economic growth, and/or to purchase the allegiance of political leaders in developing countries in Africa?

The purpose of this thesis is to critically analyze the motivations of China’s engagement in Africa primarily in the context of the theoretical perspectives: realism and liberalism. Realism views China’s engagement in Africa is primarily driven by its own national interest. While liberalism sees China’s engagement in Africa as driven by an increase of state interactions as a result of globalization. The authors findings suggest that China’s engagement with Africa is based on strategic political and economic considerations which fit within both a realist and liberalist framework. After an in-depth analysis the authors have determined that China acts as a competitor in its engagement in Africa.