Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHolmen, Ann Karin Tennås
dc.contributor.authorBrevik, Lina
dc.date.accessioned2021-09-03T16:32:07Z
dc.date.available2021-09-03T16:32:07Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.uis:inspera:80221593:34961595
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2773356
dc.description.abstractDet norske arbeids- og næringslivet har i lang tid etterspurt og krevd høy kompetanse. Tidligere studier viser at 6 av 10 virksomheter opplevde, før covid-19, udekket kompetanse hos sine nåværende ansatte. Konsekvensene av å håndtere pandemien gjennom smittevernsrestriksjoner har bidratt til det høyeste nivået av permitterte og arbeidsledige i Norge siden krigen. Å respondere til et wicked problem, slik som covid-19-pandemien, er en stor utfordring for beslutningstakere og policy-designere. Gjennom dokumentundersøkelse av kompetansepolitikk før og under håndteringen av covid-19, samt intervjuer av arbeidsgivere i energisektoren på Nord-Jæren, undersøker denne oppgaven videreutvikling og tilpasning av eksisterende tiltak som veien ut av koronakrisen. Samtidig som regjeringen har måttet prioritere folkehelsen, har de også respondert til krisen ved å investere i kompetansepolitikk. Investeringen går ut på å styrke befolkningens kompetanse til å imøtekomme mer langsiktige problemer, i tillegg til å svare til det pågående problemet med høye tall av permitterte og arbeidsledige. Oppgaven har vist at strategiene og tiltakene som ble utarbeidet før covid-19, har blitt videreutviklet og tilpasset den nåværende hastende, komplekse og uoversiktlige problematikken. Dette kan forståes i lys av karakteriseringene av wicked og super-wicked problems, samt karakteriseringen av policy-designing ved komplekse problemer. En storsatsning på kompetansepolitikk blir ansett til å være Norges vei ut av koronakrisen.
dc.description.abstractThe Norwegian working and business life has for a long time requested and demanded a high level of competence. Studies show that before the pandemic, 6 out of 10 businesses experienced unsatisfied competence in their current employees. The consequences of handling the pandemic through infection control restrictions have contributed to the highest level of laid off and unemployed in Norway since the Second World War. To respond to a wicked problem, such as covid-19, is a great challenge to policymakers and policydesigners. Through document-examination of policies before and under covid-19 and interviews of employers in the energy sector, this thesis examines development, adaption, and modification of already existing policy as key factors in facing the wickedness of covid-19 and its consequences. Alongside the priority of protecting people’s health, the government has responded to the challenge with a great investment in competence politics. The investment is to improve the nation’s population to also be able to face more long-term issues, in addition to answer the ongoing problem of high levels of laid off and unemployed people. The thesis has found that the strategies and policies that were prepared before covid-19, have been further developed and adapted to the current urgent, complex, and confusing problems. This can be understood in the light of the characteristics of wicked and super-wicked problems, as well as the characteristics of policy-designing for complex problems. The policymakers consider competence development as Norway’s path out of the crisis.
dc.languagenob
dc.publisheruis
dc.titleKompetanseutvikling som vaksine: Utvikling og tilpasning av norsk kompetansepolitikk som veien ut av koronakrisen
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (SV-IMS) [1264]
    Master- og bacheloroppgaver i Endringsledelse / Kunst og kulturvitenskap / Samfunnssikkerhet / Dokumentarproduksjon

Vis enkel innførsel