Pasienters brukermedvirkning vedrørende tvungen elektrokonvulsiv- behandling i Norge

Abstract

Bakgrunn: Det er økt fokus på brukermedvirkning i dagens helse-Norge. Pasienter, interesseorganisasjoner og behandlere etterspør stadig mer involvering av pasienter vedrørende diagnostikk, behandling og oppfølging av syke mennesker. Tvungen elektrokonvulsiv behandling (ECT) er et terapialternativ til pasienter med alvorlig depresjon og som kan gis uten pasientens samtykke. Dette har ofte skapt debatt om pasientens autonomi er tilstrekkelig ivaretatt.

Formål: I denne oppgaven har jeg brukt ECT som et eksempel for å belyse spenningene som ofte oppstår i lege-pasientforholdet omkring brukermedvirkning og som bl. a. gir etiske utfordringer.

Metode: Jeg har innhentet data fra ulike dokumenter som f.eks. rapporter, artikler publisert i ulike tidsskrifter og handlingsprogrammer fra offentlige institusjoner samt ulike media-kilder (f.eks. aviser og nettsider). Deretter har jeg foretatt en analyse av disse dokumentene ved hjelp av kvalitativ forskningsmetodikk.

Resultater: I oppgavens dokumentanalyse fremkommer det tydelige tegn på at pasienter i ulik grad blir involvert i beslutningsprosessen vedrørende tvungen ECT-behandling. Datamaterialet antyder at det flere steder mangler både hjemler i lovverket samt tilpasning av informasjon til pasientene om ECT-behandling. Samtidig viser datamaterialet at det eksisterer potensiale for å videreutvikle mulighetene for mer utførlig brukermedvirkning hos pasientene. Det er åpenbart stor variasjon i grad av involvering av de ulike styringsnivåene i samfunnet.

Konklusjon: Det eksisterer en rekke spenninger relatert til brukermedvirkning. I forhold til pasientene som mottar tvungen ECT-behandling, fremkommer det av oppgaven at det er behov for både tilpasning og rettsliggjøring for å involvere og forbedre brukermedvirkningen knyttet til lege-pasient forholdet.

Background: There is an increased focus on user participation among patients in Norway. Patients, health personnel and various stakeholders (e.g. patient-organizations and policy makers) are increasingly asking for more involvement from patients when deciding on a diagnosis, treatments and in the follow-up period after treatment. Involuntary electroconvulsive therapy (ECT) is a treatment option for patients who suffer from major depression and it can be given without the patient’s consent. This has often led to debates about whether the patient`s autonomy is adequately taken care of.

Purpose: In this bachelor-thesis, I have used ECT as an example to shed light on the tensions that often arise in the doctor-patient relationship regarding user participation which, among other things, brings up different ethical challenges.

Method: I have obtained data from various documents such as reports, articles published in various journals and guidelines from public institutions as well as different media sources (e.g. newspapers and websites). Then I extracted relevant data from these documents using qualitative research methodology.

Results: I found that patients are involved to a varying extent in the decision-making process regarding involuntary ECT treatment. In line with this, there was also marked variation in the degree of involvement from various levels of public bodies and -institutions. Furthermore, the data suggested that there is a lack of both legal authority and adaption of information to patients about ECT treatment. At the same time, the data showed that there is potential for further developing the possibilities for more detailed user participation among patients.

Conclusion: There are various challenges related to user participation, both among the patients themselves and among the various health care levels. In relation to the patients who receive involuntary ECT treatment, it emerges from this thesis that there is a need for both better adaptation of adequate information and implementation of relevant legislation in order to improve patient-involvement and user participation related to the doctor-patient relationship.